Gå til sidens hovedinnhold

Fotball-EMs vinner er allerede kåret; publikum! Og taperen? Covid -19

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rett før klokka ni fredag kveld vil 22 spillere og én dommer løpe ut på en grønn gressmatte i Roma. Dermed er EM i fotball i gang, ett år forsinket.

Endelig skal vi få svaret på hvem som har Europas beste landslag. Ikke i denne første kampen mellom Italia og Tyrkia, men om 31 dager på Wembleys enda grønnere gressmatte.

Vi har alle våre favoritter, men alt nå synes det klart at turneringens virkelige vinner ikke befinner seg på gressmatta, men rundt den. 16.000 tilskuere vil få se den første kampen, 21.000 finalen.

Disse er ikke alene om å være EM-vinnere. Også vi som skal se kampene hjemme, eller i et øltelt med venner er vinnere. For dette betyr at fotballen som fellesarena nå er tilbake, og at normaliteten snart også er det.

Antall tilskuere vil variere noe fra arena til arena, men alle får ta inn fra 15-25 prosent av full kapasitet avhengig av smittesituasjonen lokalt.

Det vil nok gjøre dette til et av de mesterskap gjennom tidene med lavest tilskuertall, men at vanlige folk i det hele tatt slipper inn på kampene er en seier i seg selv etter 16 måneder med stort sett tomme tribuner.

Og EM-fansen er ikke alene. Når Bodø/Glimt møter Molde hjemme til toppkamp 24. juni kan det åpnes for opp til 3.000 tilskuere på Aspmyra.

Eneste skår i gleden ved fjorårets supersesong var jo at så få bodøværinger fikk se laget sitt dominere. Nå begynner vi sakte å lime igjen det skåret og det har fansen fortjent.

Selv var jeg så heldig å være på jobb på Marienlyst i Drammen da Glimt sikret seg seriemesterskapet. Det er et av de absolutt største øyeblikkene i hele mitt liv.

Og noe av det jeg husker aller best fra denne novemberkvelden er det tjuetalls Glimt-fans som sto utenfor den ene porten gjennom hele kampen og sang, jublet og heiet på sitt lag.

De kunne høres over hele stadion, og fikk meg nesten til begynne å gråte. Det er en emosjonell kraft i fotballen som nesten er uten like, og Gud hvor vi har savnet den de mange og lange siste månedene.

Fotballens universelle kraft vises også i antall landslag. Fotball er idretten med klart flest av dem, ja, det finnes flere fotballandslag enn det er medlemsland i FN.

Selv Vatikanstaten har sitt eget landslag, kanskje ikke så rart ettersom én tidligere pave var keeper i sin ungdom mens dagens pave har sesongkort til San Lorenzos kamper i Argentina.

Antall landslag i Europa er pr. nå 55, fra Aserbajdsjan i øst til Irland i vest, fra Gibraltar i sør til Norge i nord. Som alle har det til felles at de ikke deltar i dette EM.

Det gjør derimot 24 andre land, det høyeste antall noensinne. Nok et bevis på fotballenes vekst og økende betydning. 17 land deltok i kvalifiseringen til tidenes første EM i 1960, mens kun fire fikk plass i sluttspillet.

Det som skjer i 13 europeiske storbyer den neste måneden vil også få en symbolsk betydning lang ut over fotballens verden.

For ikke å snakke om det som skal skje i hager, på plasser og i telt over hele kontinentet, der fans vil samles for å synge, drikke og juble.

Noen klemmer vil nok også deles ut, kanskje et kyss eller to. Ikke alltid innenfor koronareglene, men flere og flere av oss er blitt vaksinerte så vi tør ta sjansen.

Måtte fotballens guder beskytte oss - hørte du den pave Frans - og måtte det beste laget vinne. Der ute på banen. Oppe på tribunen og foran tv-skjermen har vi allerede vunnet...

Kommentarer til denne saken