Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gjennom Facebook-sida «Saltstraumen marine verneområde» får vi stadig nye innblikk i livet under havflata i Saltstraumen. Noen bilder viser de mest vidunderlig skapninger, noen om hvordan næringskjeden handler om å spise og bli spist, og noen bilder viser hvordan vi, menneskene, leker oss i området, til skade for fugler, fisker og andre levende vesener i tareskogen. Det er området nær land, hvor tareskogen er stor og frodig som er mest berørt.
I verneforskriften for Saltstraumen står hovedmålet for vernet:
«Formålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåkning…. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen.
Bilder fra Saltstraumen viser at sjelden og sårbar natur er truet av økende antall fiskesluker og nettverk av nylon i sjøbunnen og i tareskogen langs den nær kyststripa. Området som ifølge verneforskriften inneholder så store naturverdier at det ble grunnlag for et marint vern. Et område hvor det i verneforskriften sies at forsøpling er forbudt.
Statsforvalter toer sine hender og viser til unntak fra vernet gjennom paragraf 4. generelle unntak fra vernebestemmelsene, pkt. 5: Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. Hva sier så Havressursloven om å ta vare på havet, arter og forhindre forsøpling?
Havressurslova lyder: Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.
Videre om forvaltning: § 7. Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn
Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane.
Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på (utdrag):
a – ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar og retningslinjer
b – ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde og biologisk mangfald
f- at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar
Jeg finner ingenting i havressursloven som ikke støtter aktiv bruk av verneforskriften og tiltak for å stoppe forsøplingen av Saltstraumen. Bodø SV foreslår ikke et generelt forbud mot fiske i Saltstraumen. Det skal fortsatt være mulig å fiske ved hjelp av båter fra Saltstraumen Fiskecamp eller lokale fiskere som fisker fra båt i straumen. Det er den nære kyststripa med tareskoger fulle av liv som trenger tiltak og fiskeforbud inntil forvaltningsplanen er på plass!
Statsforvalter innrømmer at noen steder kan egne seg for fiske fra land. Det betyr at Statsforvalter har innsett at hele kyststripa langs Saltstraumen ikke er egnet! Det beste tiltaket må derfor være å stoppe forsøplingen og dyretragediene til vurderingene og forvaltningsplanen er på plass. Forvaltningsplanen må løse utfordringene med forsøpling; hvor kan det fiskes og ryddes av dykkere i ettertid, og hvem skal betale denne ryddingen? Hvordan skal det ryddes i områder som blir utestengt for fiske, hvor det er stor fare forbundet med rydding, og igjen; hvem skal betale?
Statsforvalter kan ikke overse dyretragediene i Saltstraumen og gjemme seg bak havressursloven. Det er Statsforvalters plikt å melde uløste problemstillinger tilbake til departement, enten det gjelder miljø eller fiske. Her kreves aktiv handling!