Jeg er 40 år. Dette er mitt første leserinnlegg noen gang. Du kan tro jeg har brukt tid på å bestemme hvilket tema jeg skulle ta opp først.

Jeg kunne for eksempel skrevet om hvorfor det ikke er lurt å «spare seg til fant». Da snakker jeg om det å spare så mye på kronene at det faktisk koster ekstra av både tid og penger på lang sikt. Et eksempel på dette er å fjerne ALLE sosialarbeiderstillinger i skolen. Det blir dyrt på alle nivåer; spesielt for de elevene som blir mobbet ut av skolen, også for de elevene som ikke klarer å oppføre seg fint mot andre, for arbeidsmiljøet, for sykefravær - men også for kommunen når vi er ute av ROBEK og skal fikse stumpene av det som er igjen av skolen. Det blir også dyrt den dagen den eleven, som klarte seg mot alle odds etter å ha blitt utsatt for mobbing i Fauskeskolen, saksøker kommunen for å ha brutt lovverket på det aller verste. Store menneskelige og økonomiske kostnader som ikke er så lett å måle, men som vi vet vil komme når vi skjærer helt inn til beinet. Jeg kunne like gjerne brukt eksempler fra landets dyreste SFO på skolefrie dager, som også har sommerstengt, om overliggerdøgn, eldreomsorg, logopedtjenesten og rusomsorg.

Jeg kunne også skrevet om helseomsorgen, og planen som ble lagt i samarbeid med de ansatte om nye turnuser, men som aldri ble fulgt opp. I stedet ble det kortere, men flere arbeidsdager, stikk i strid med de ansattes ønske. Jeg kunne satt disse turnusene i sammenheng med ufrivillig deltidsarbeid, om de som kun får 24,16 prosent stilling etter 6 år som fast ansatt, eller de som enda ikke har fått 60 prosent stilling etter mer enn 15 år i jobb for Fauskes eldre, og deres evige jakt på ekstravakter uten mulighet for å planlegge egentid, samtidig som de forsøker å ivareta familieliv. Om at de løper av seg beina, og hva alt dette gjør for arbeidsmiljøet, og ønsket om å beholde Fauske som arbeidsgiver foran nabokommunene.

Så kom jeg til å tenke på hvorfor jeg faktisk bestemte meg for å si ja til å stille til kommunevalg.

Prosessene i Fauske kommune. Prosesser er kanskje et kjedelig ord. Men det kan bety «hvordan komme seg fra A til B». På landsmøte i vinter spurte jeg en dreven politiker om hva som var nøkkelen for å komme seg ut av ROBEK, og bli værende utenfor. «Samarbeid», var svaret. «Partipolitikk ja, men samarbeid først».

Fauske har spunnet inn og ut av ROBEK-lista som en jojo siden den ble opprettet i januar 2001. Inn 2001, ut 2002, inn 2003, ut 2010, inn 2015, ut 2016, inn 2020. Vi har vært mer inne på lista enn vi har vært ute av den. Hvorfor er det slik? Fauske er en av kommunene i landet med størst gjeld per innbygger, selv om vi har store kraftinntekter. Hvorfor er det slik?

Det er ikke hensiktsmessig å finne ut hvorfor det er slik for å fordele skyld. Jeg tviler uansett på at det er et eneste politisk parti som er helt fri for ansvar:

· Vi har vedtatt ett prosjekt den ene perioden, for så å reversere det i neste periode. Et dyrt prosjekt som i utgangspunktet ikke er en god idè, blir enda dårligere når det endres tilbake til status quo - og dermed blir enda dyrere.

· Storstilte prosjekter som gjør at vi må ta ned på drift for å bygge nytt. Nye flotte bygg uten penger til innhold. Vi får ikke nye innbyggere av et tomt skall, uansett hvor pent det ser ut før forfallet starter.

· Enda et byggeprosjekt som knuser budsjettramma etter at vi IGJEN blir minnet på at Fauske står på kvikkleire og myr, og at grunnarbeidet derfor er grisedyrt og budsjettet for lavt.

Jeg kunne nok kommet på flere eksempler.

Det er mange dyktige og saklige folk på tvers av partigrensene, som setter Fauskes interesser foran egne ambisjoner. Mange evner også å legge planer for fremtiden, og samtidig jobbe for de beste løsningene på kort sikt.

Men det er noe med Fauske.

Noe som vi må gjøre noe med.