Hva skal læreren gjøre når hen har 23 elever i klasserommet som venter på undervisning, mens en elev ikke vil komme inn fra friminuttet? Blant de 23 elevene er det flere med rett til spesialundervisning, noen elever trenger ekstra oppfølging sosialt, og flere trenger å få forklart hva multiplikasjon er, en gang til. Eleven som ikke vil komme inn, trenger også støtte. Så hvordan løser vi denne problemstillingen?

Vi vet at det ikke løses med flere kutt i skolebudsjettet – det sier seg selv. Redusert lærertetthet gjør det vanskeligere å arbeide med relasjoner, oppfølging av spesialpedagogiske tilfeller, konfliktløsning, og tilpasset opplæring, for alle. Vi opplever samtidig at dagens barn er mer kontaktsøkende, oppmerksomhetskrevende og mindre selvstendige enn tidligere. Vold og trusler, alvorlige konflikter og høye emosjonelle krav krever flere lærere, og ikke færre.

I Bodø kommunes visjon mot å bli en attraktiv hovedstad i nord, er et av delmålene «mennesket i sentrum». Der sies det at barn og unge må sikres gode og trygge oppvekstsvilkår. Synes du at barnet ditt sikres et godt nok tilbud, at behovene deres blir møtt om barnet er en elev i tidligere nevnte problemstilling?

Det var en gang noe som het tidlig innsats.

At det i fremtiden vil være færre elever som står klar for sine mange år i skolen, er tall som ikke gir mening for oss som står ute i klasserommene i dag. Det er heller ikke rettferdig mot elevene i dagens skole, at budsjettet innskrenkes allerede nå, ut fra antagelser om fremtiden. I forbindelse med pandemien og lærerstreikene snakket «alle» om de sårbare barna. Vi lærere sluttet aldri å bekymre oss for dem, selv om det stilnet i media og fra høye talerstoler. Vi bekymrer oss i større grad enn før, for hvem skal se og fange opp disse elevene når de kuttes over en lav sko? Lærerne er de trygge voksne som skal lede alle elever gjennom alt det som kommer deres vei i de vanskelige oppvekstårene. Vi som har valgt dette yrket er her for elevene, og det er deres beste som alltid er målet vårt. Vi er stolte av hva vi kan få til sammen med elever og kollegaer. Tolærersystemet har i flere år gitt oss muligheten til å ivareta god kvalitet på undervisningen og vi har sørget for et trygt og godt miljø rundt elevene. Med færre ressurser har vi ikke lengre kapasitet til å gjøre jobben vår, og vi opplever at handlingsrommet vårt begrenses. Vi kan bare ikke forstå at de som sitter på pengesekken enda ikke har skjønt at det koster mer å reparere enn å forebygge.

Det er noe spesielt at politikerne kan «avblåse» en streik for barnas beste. Skolen er altså så viktig for barna. Spørsmålet blir jo da: hvilket tilbud er det vi gir barna deres om vi foretar alle disse kuttene? Vi tør påstå, i lys av det nevnte, at eleven skal være bra «robust» både faglig og sosialt /psykisk for å møte Bodøskolen slik det legges opp til nå.