Tillitsvalgte
BFO Hans Petter Myrseth
NOF Bjørn Tore Woll 

Løytnant Raymond Jenssen (Bodin leir)
Kaptein Bård Bye Hansen (tekniker)
Tom Melby

Mener regjeringens utdanningskutt vil svekke Forsvaret

Regjeringen foreslår i langtidsplanen å redusere Krigsskolen med ett år og lønna med flere hundre tusen.
Av
Publisert

I Bodin leir gjør et trettitalls vernepliktige siste forberedelser før øvelsen «Klar til strid». Sekker pakkes, støvler pusses. Løytnant Raymond Jenssen går fra mann til kvinne og inspiserer. Sender noen tilbake for å rette opp avvik, gir andre tommel opp. Av disse tretti, jakter en del en karriere i Forsvaret, andre sikter seg inn mot en sivil utdannelse. Men noen sitter på gjerdet og venter. For disse vil utfallet av Stortingets behandling av «Kampkraft og bærekraft», langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) bli avgjørende for hvilken avgjørelse de lander på.

Vil spare 530 mill. i året

I går fortalte AN om ny Ordning for militært tilsatte (OMT), som er innført og konsekvensene den får for mange tusen ansatte. LTP støtter opp under den nye militærordningen, der et av målene er å redusere antall offiserer kraftig (militært ansatte med krigsskoleutdanning). Men Forsvarsdepartementet går enda lenger i sine effektiviseringsforslag, der en målsetning er en årlig innsparing i utdanningssektoren på 530 millioner kroner.

LES MER: Nå starter kampen om Forsvaret

Reduserer

Dette skal gjøres på følgende måter:

  • Færre utdanningssteder. Dagens Sjøkrigsskole, Luftkrigsskole, Krigsskole, Forsvarets høgskole, ingeniørhøgskole og etterretningshøgskole blir samlet under samme ledelse.
  • Utdanningen går fra å være fireårig til å bli treårig.
  • Antall skoler med grunnleggende befalsutdanning reduseres fra seks til tre.
  • Man åpner for å rekruttere offiserer direkte fra videregående, uten krav til befalsskole og/eller – kurs.
  • Lønna reduseres fra 300.000 kroner i året til 1G (om lag 90.000 kroner).

Epler og pærer

Et av argumentene som brukes for å fjerne utdanningslønn, er at det samme ble gjort på Politihøgskolen. Men Bjørn Tore Woll i Norsk Offisersforbund (NOF) mener regjeringen her sammenligner epler og pærer.

Hans Petter Myrseth i Befalets fellesorganisasjon og Bjørn Tore Woll i Norges offisersforbund er ikke særlig imponert over regjeringens forslag til ny utdanningsstruktur for forsvarsansatte.

Hans Petter Myrseth i Befalets fellesorganisasjon og Bjørn Tore Woll i Norges offisersforbund er ikke særlig imponert over regjeringens forslag til ny utdanningsstruktur for forsvarsansatte. Foto:

– Politistudentene trenger for eksempel ikke forholde seg verken til plikttjeneste eller beordringsplikt. Med ei lønn på 1G i året, vil de vi utdanner til å ta liv og gi giv, lønnes lavere enn 19-åringer i førstegangstjenesten, sier han og fortsetter:

De vi utdanner til å ta liv og gi giv, vil lønnes lavere enn 19-åringer i førstegangstjenesten.

Bjørn Tore Woll, tillitsvalgt NOF

– Å gi mer plikter og midre rettigheter vil på sikt svekke kvaliteten på og rekrutteringen til offisersyrket. Og Forsvaret har allerede en utfordring med å besette stillinger i utkansstrøk.

Kollega Hans Petter Myrseth i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) reagerer også kraftig på regjeringens tanker rundt seleksjon av offiserer.

– Å hente sivile, kjøre dem gjennom Krigsskolen, for så å sende dem ut for å lede de grønne i krig - uten praksis og trening i felt i forkant - er oppskriften på å bli skutt i ryggen.

Unge og sultne

Løytnant Jenssen på Bodin leir forteller at dagens vernepliktige holder høy kvalitet, men er usikker på hvordan det vil se ut i fremtiden.

Det er konkurranse for å komme inn til førstegangstjeneste i dag.

Det er konkurranse for å komme inn til førstegangstjeneste i dag. Foto:

– Det er konkurranse for å komme inn til førstegangstjeneste. De som kommer gjennom nåløyet er sultne og ivrige. Men de stiller også krav til oss om å være oppdatert på hvilke muligheter som finnes for dem i Forsvaret. Mange forstår ikke ennå hva denne omstillingen vil bety for dem, verken når det gjelder grad eller lønn, og det er en del usikkerhet blant dem, sier han.

De tillitsvalgte i BFO og NOF beskriver det slik:

– Resultatet hvis denne planen blir vedtatt, blir at man må møte et stadig mer komplisert trusselbilde, med mye mindre verktøy.

Innkasserer gevinst før seier

Alle utdanningsendringene som er foreslått i «Kampkraft og bærekraft», Langtidsplan for forsvarssektoren, er basert på den nye militærordningen og prisgitt at denne fungerer etter planen. Og det er nettopp her fagfolkene mener det har gått litt fort i svingene i departementet.

Bekymret

Onsdag er det åpen høring hos utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Både Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Norsk Offisersforbund (NOF) har levert høringsinnspill.

– Effekten av ordning for militært tilsatte er tatt ut for tidig og framskrevet uten forankring i erfaring. Både utdanningsvolum og – nivåer er her tatt inn i form av reduksjoner av kvoter og lengder. Det kan raskt gi dårlig tilgang på nødvendig kompetanse, advarer leder Jens B. Jahren i BFO til utenriks- og forsvarskomiteen.

Den foreslåtte planen vil svekke vår nasjonale forsvarsevnen.

Norges offisersforbund i høringsinnpill til Stortinget

NOF melder også bekymring:

– Den foreslåtte langtidsplan vil svekke vår nasjonale forsvarsevne, innleder de høringsinnspillet med og støtter forsvarssjefens vurdering om at ambisjonene når det gjelder innsparing i utdanningssektoren må nedjusteres.

Forsvarssjef advarer

Forsvarssjefen selv, Haakon Bruun-Hanssen, vier stor plass til nettopp utdanning i sin kommentar til LTP og advarer i et intervju med AN mot å innkassere gevinsten før seieren er tatt.

Forsvarssjefen selv, Haakon Bruun-Hanssen, vier stor plass til nettopp utdanning i sin kommentar til LTP og advarer i et intervju med AN mot å innkassere gevinsten før seieren er tatt. Foto:

Forsvarssjefen selv, vier stor plass til nettopp utdanning i sin kommentar til LTP og advarer i et intervju med AN mot å innkassere gevinsten før seieren er tatt:

– Jeg mener det alltid vil være fordelaktig å ha gjort seg erfaringer før man beslutter å endre et system. At jeg uttrykker bekymring dreier seg om at endringer gjøres før man har gjort seg erfaringer med den nye militære ordningen, sier Haakon Bruun-Hanssen og beskriver gevinstpotensial og gjennomføringstakt som for optimistiske.

– I mitt fagmilitære råd, la jeg opp til en betydelig effektivisering, men proposisjonen går enda lenger. Min bekymring er at det blir svært krevende å realisere hele innsparingspotensialet. Dersom det ikke lar seg realisere, vil det svekke den operative styrkingen, advarer han og anbefaler å vente med strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær ordning og erfaringer med denne er kartlagt.

Rett kompetanse på rett sted

På spørsmål fra AN om forsvarssjefens syn på å rekruttere rett fra videregårende, svarer han:

– Det viktigste fremover er at vi sørger for å ha riktig kompetanse på rett sted. Når det gjelder nytt utdanningssystem har vi har allerede god erfaring med rekruttering fra videregående skole direkte til krigsskole.

Vil utjevne lønnsforskjeller

AN har bedt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) om svar på en rekke spørsmål relatert til langtidsplanens utdanningsforslag.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H)

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) Foto:

– Forsvarssjefen la i sitt fagmilitære råd opp til en betydelig effektivisering av Forsvaret. I forslag til LTP går man likevel mye lenger, blant annet gjennom å foreslå store endringer i utdanningsstrukturen. Hva er bakgrunnen for dette?

– Regjeringen har hatt som hovedmål å skape et helhetlig utdanningssystem med bedre forutsetninger for kvalitet i utdanning og mer kostnadseffektiv utdanning. Da må det også tas organisatoriske og styringsmessige grep, slik strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren legger opp til.

- Et poeng å endre nå

– Ny militærordning er nettopp vedtatt. Hva tenker Forsvarsdepartementet om å foregripe dens suksess gjennom å basere en utdanningsrevolusjon på den allerede nå?

– Det har vært et vesentlig poeng for regjeringen å ta noen prinsipielle beslutninger for endring av utdanningssystemet FØR militærordningen har satt seg og å gi ytterligere retning til implementeringen av ordningen. Dette vil sikre en utvikling av systemet der utdanning for offiserer og spesialister blir sett i sammenheng og følger samme overordnede retning i hele Forsvaret. 2017 er skjermet slik at forsvarssjefen kan utrede og detaljere innenfor rammene av langtidsplanen.

Nyttig erfaring

– Man sammenligner Krigsskolen med Politihøgskolen når det gjelder lønn under utdanning, men kan de egentlig sammenlignes?

– PHS har gjort seg relevante erfaringer etter at de fjernet lønn under utdanning for politistudentene. Etter en overgangsperiode med noe lavere søkertall rekrutterer Politihøgskolen svært godt. Søkertallene til PHS ligger langt over søkertallene til Forsvarets tre krigsskoler. Denne erfaringen er nyttig for Forsvaret. Ut over det er det store forskjeller mellom regjeringens forslag til kompensasjon til Forsvarets studenter og modellen ved PHS.

Vil utjevne forskjeller

Når det gjelder borttak av lønn, svarer Søreide:

– Regjeringen anbefaler i å harmonisere lønn og insentiver internt i Forsvaret for dem som tar en bachelorutdanning ved en av Forsvarets høyskoler. I dag kompenseres disse studentene ulikt. Studentene ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) og Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) har en kompensasjon på 1G, samt fri kost og losji. Begge har plikttjeneste etter endt utdanning, og rekrutterer godt. Studentene (kadettene) ved krigsskolene mottar en årslønn på over 300 000 kroner. Regjeringen anbefaler at framtidens krigsskolekadetter kompenseres på samme måte som studentene ved FIH og FEH.

Utdanner for framtiden

– Hva er tanken bak å redusere utdanningsløpet med ett år, mens man i andre utdanninger stort sett utvider?

– Regjeringen anbefaler at lengden på offisersutdanningen blir tre år. Dette tiltaket må sees i sammenheng med innføringen av militærordningen. Dagens offiser er ikke lik framtidens offiser. Spesialistene vil overta flere av de fagspesifikke oppgavene offiserene utdannes til i dag. Derfor må også utdanningen og innholdet i den endres, og regjeringen anbefaler prinsipielt at en bachelorgrad i Forsvaret ikke skal overskride tre år. Dette foreslo også forsvarssjefen.

– Fagforeningene frykter at ved å rekruttere offiserer rett fra videregående og uten feltpraksis kan gjøre Forsvaret mer sårbart. Kommentarer?

– Forsvaret har i flere år, og med god erfaring, rekruttert rett fra videregående skole til Sjøkrigsskolen og Krigsskolen. Søkertallene til disse utdanningene har vært langt høyere enn til vanlig treårig krigsskole. Interne evalueringer har vist at studentene kommer ut med riktig kompetanse. Det er disse erfaringene, kombinert med Forsvarets kompetanse på seleksjon, som blir viktig å utnytte fremover.

Artikkeltags