Forskernes fem scenarioer: Nordland kan bli en ulvebefengt ødemark

I 2050 er den nordnorske lufta grå og giftig. Nordland er et avfolket og gjengrodd fylke, med noen få urbane bosetninger og glefsende rovdyr på dørstokken.

DEL

Etter feilslåtte forsøk over en rekke år på å imøtekomme ulike interesser og skape utvikling, tapte nordlendingene til slutt kampen – og fylket er i forfall.

Science fiction?

Nei, dette er ikke starten på en science fiction-roman, men innhold hentet fra en fersk rapport som Nordlandsforskning har utarbeidet på oppdrag fra Nordland fylkeskommune.

Et verktøy til bruk i forbindelse med revideringen av fylkets arealpolitikk.

– Veldig interessant og uvanlig, konstaterer forskningsleder Leticia Antunes Nogueira om det hun og kollegene har gjort denne gang.

– Arbeidet har hatt et kreativt element man ikke alltid finner i tradisjonell forskning.

Rapporten er i stor grad basert på dybdeintervjuer med ressurspersoner i ulike regioner, og tar for seg en rekke ulike framtidsscenarioer for Nordland. Alternativer for hva som kan skje om ulike hensyn vektlegges på bekostning av andre. Satt på spissen, og ledsaget av Martin Losvik sine illustrasjoner.

– Dette er ikke spådommer, men en øvelse i å tenke seg til, forklarer Nogueira.

Nullalternativet

Et avfolket og gjengrodd Nordland er nullalternativet i rapporten. Altså hvis dagens hovedtrender, rent hypotetisk, fortsetter uforstyrret i 30 år.

– Ting kan begynne å forfalle, sier Nogueira, men understreker at dette alternativet ikke bør ses som et sannsynlig utfall, ei heller nødvendigvis som en kritikk av dagens politikk.

Bildet som tegnes er i alle fall ikke pent. Regionale myndigheter har mislyktes i forsøkene på å holde på ungdom og tiltrekke seg innflyttere. Unge voksne har forlatt fylket. Universitetet er lagt ned.

Vi leser også at rovdyrbestanden har skutt i været og at streifdyr er blitt et problem i de få urbane områdene som er igjen, som folk oppfordres til å skaffe våpen for å beskytte seg mot.

Ustabilt vær gjør at folk ikke kan dyrke mat. Økosystemene i havet har kollapset. Kompetanse og kapital har rømt, og verdiskapningen er minimal. Levestandarden er redusert til 1950-nivå.

NAV og kolonisering

Så følger scenarioer hvor henholdsvis økonomiske og sosiale forhold eller hensynet til natur og miljø blir enerådende i arealutvikling og politikk.

I det første er Nordland underlagt sterke økonomiske krefter utenfra, og hovedtyngden av befolkningen har klumpet seg sammen i Bodø. Engelsk er i stor grad arbeidsspråket. Sjømatnæringen prioriteres i regelverk og arealdisponeringer. Fritidsbåter er forbudt. Befolkningsnivået vokser endelig, men de sosiale og økonomiske ulikhetene har aldri vært større. Profitten går ut av landet.

Det andre beskriver små, stygge byer og tettsteder fundert på offentlig virksomhet. Halvparten av befolkningen er avhengig av NAV. Skatter og avgifter har økt. Bedrifter har flagget ut. Digitalisering og AI-bølgen (kunstig intelligens) har redusert antall ansatte i alle næringer. Karbonfangst-suksess på Vestlandet er det som subsidierer Nordland. Varer kan kjøpes i Sverige, og blir levert med droner.

Resignasjon og håp

Så presenteres Nordland som friluftsmuseum. En historie om stagnasjon og forspilte muligheter, der vern trumfer vekst – også den grønne. Vendepunktet kom sommeren 2025, da folk begynte å ta klimatrusselen på alvor. Nye politiske partier har makten. Noen vil gi avkall på all luksus, og tilpasse seg naturen helt. Andre avstå fra å få barn, siden menneskeheten ser ut til å være fortapt uansett.

Til slutt kommer beskrivelsen av en ønsket tilstand. En balansert og harmonisk utvikling i pakt med lokal egenart, næringslivets interesser og befolkningens behov. Og i tråd med FNs bærekraftsmål, som nå skal ligge til grunn for planarbeidet i norske fylkeskommuner og kommuner.

Rapporten er publisert, og kan lastes ned på nettsidene til Nordlandsforskning. Den var planlagt brukt som utgangspunkt for en rekke dialogmøter rundt om i fylket.

– Hva som skjer i forhold til dette nå, vet jeg ikke, sier Nogueira med henblikk på korona-pandemien.

Mest sannsynlig?

Skjebnen begunstiger den som er godt forberedt, står det i rapporten. Scenarioer kan kaste lys over både åpenbare og latente muligheter og trusler, og bidra til bevisstgjøring om samfunnsutviklingen.

Hvilken retning tror så forskeren at Nordland kommer til å bevege seg i? Hvilket alternativ regner hun som mest sannsynlig?

– Dette er ikke spådommer. Jeg kan ikke si at noe er mer sannsynlig enn annet, sier Nogueira, og legger til at hensikten ved det siste kapittelet er å vise hva man ønsker å oppnå, men at dette er den minst detaljerte beskrivelsen.

– Er du selv optimistisk med tanke på framtiden?

– Vanskelig spørsmål. Jeg skulle gjerne vært mer optimistisk. Håp er noe som gjør at man føler seg vel. Men skal vi lykkes er vi nødt til å finne de konkrete tiltakene, og være «hands on», fastslår hun.

Artikkeltags