(Nettavisen) Det er ikke mange år siden proteinshaker var noe man forbandt med kroppsbyggere i singlet på typiske kjellergym.

Nå er det imidlertid blitt riktig så folkelig å gå rundt med en eller annen form for proteinshake i hånda, enten du er på vei til eller fra trening - eller bare ønsker deg et «sunt mellommåltid».

Men er det egentlig så sunt?

Anbefaler heller variert kosthold

Ikke ifølge ny forskning fra Universitetet i Sydney, som konkluderer med at det er langt bedre for helsa å få i seg proteiner via kostholdet.

Forskerne har sett på hva langvarig bruk av BCAA (branched-chain amino acids) gjør med kroppen. BCAA finnes i mange protein- og treningsdrikker, men fås også kjøpt i pulver- og tablettform, og markedsføres som et tilskudd som gir muskelvekst.

BCAA inneholder tre såkalte «essensielle aminosyrer»: Leucin, valin og isoleucin. Dette er tre av ni aminosyrer som kroppen ikke lager selv og som man derfor må tilføre gjennom mat og drikke.

Kroppen bruker disse aminosyrene til å lage proteiner, som igjen bygger muskler.

Du trenger imidlertid ikke BCAA-tilskudd for å sikre deg disse aminosyrene. Følger du helsemyndighetenes kostråd, er du sikret det du trenger av aminosyrer, spesielt hvis du spiser kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg.

- De tre aminosyrene du finner i BCAA finnes i matvarer med proteininnhold, og du finner dem i høyest konsentrasjon i meieriprodukter, sier Therese Fostervold Mathisen til Nettavisen.

Hun er ernæringsfysiolog og doktor i idrettsfysiologi ved Norges Idrettshøgskole.

- Det finnes ingen dokumentasjon som beviser at BCAA-tilskudd skal gjøre noe unikt for deg med tanke på muskelvekst. Dette er også aminosyrer du fint kan få i tilstrekkelige mengder fra helt vanlig mat, sier Mathisen.

Det er akkurat dette som er anbefalingen fra de australske forskerne også:

- Forskningen viser at balansen i aminosyrer er viktig. Det er best å variere proteinkildene for å sørge for at du får best mulig balanse når det kommer til inntak av aminosyrer, sier forsker Samantha Solon-Biet ved Universitetet i Sydney i en pressemelding.

Studien er omtalt av blant annet Medical News Today og The Independent. I Norge var det TV 2 som omtalte studien først.

Økt appetitt, overvekt og kortere liv

Forskningen er utført på mus, og det er derfor usikkert hvorvidt resultatene kan overføres til mennesker. Resultatet fra studien er likevel interessant, mener forskerne.

Musene ble delt inn i fire grupper: En gruppe fikk dobbel mengde BCAA av det som anses som normalt, en gruppe fikk normal mengde, en fikk halvparten av normal mengde og en fikk tyve prosent av normal mengde.

De musene som fikk dobbel mengde BCAA, økte matinntaket sitt, noe som resulterte i fedme og et kortere liv.

Forskerne mener dette skjedde fordi BCAA-inntaket påvirker tryptofan-nivået i blodet. Aminosyren tryptofan er essensiell i produksjonen av hormonet serotonin, som er et av flere «lykkehormon».

Tilførsel av BCAA resulterte i høye BCAA-nivå i blodet, og førte til følgende problem:

Tøff konkurranse mellom BCAA og tryptofan når stoffene skulle transporteres inn til hjernen. Som resultat ble mindre tryptofan transportert inn til hjernen, og serotonin-nivået sank.

- Tryptofan er den viktigste forløperen til serotonin, som ofte blir kalt lykkehormonet på grunn av sin evne til å endre humør og fremme søvn. Men serotonin gjør mer enn dette, og der ligger problemet, sier professor Stephen Simpson, som er en av forskerne bak studien, i pressemeldingen.

- Lave serotonin-nivåer i hjernen signaliserte at appetitten skulle økes. De musene som fikk mye BCAA overspiste derfor voldsomt, ble overvektige og levde kortere liv, forklarer Simpson.

- Holder ikke for å bygge muskler

Ernæringsfysiolog og NIH-forsker Therese Fostervold Mathisen er ikke overrasket over studieresultatet, men understreker at det ikke nødvendigvis er slik at resultatet kan overføres til mennesker.

- Men det er en kjent sak at tryptofan og BCAA konkurrerer inn mot hjernen, og at det kan påvirke serotonin-nivået, så jeg har ingen vanskeligheter for å se koblingen de har vist hos mus. Men som sagt, hvorvidt den samme koblingen kan overføres til mennesker, det vet vi ikke, sier Fostervold Mathisen, og fortsetter:

 

- Jeg tror uansett ikke det er denne studien vi bør henge oss opp i når det kommer til fedme- og overvektsutvikling. I verste fall er det gruppen av storforbrukere av BCAA-tilskudd som vi bør være bekymret for, og de tror jeg uansett ikke kommer til å være storforbukere i veldig mange år. Det er som regel en særinteresse for slike tilskudd som råder i noen få år av livet.

Når det kommer til BCAA-tilskudd, er hun mye mer opptatt av å understreke følgende:

Kroppen trenger totalt 20 ulike aminosyrer. Elleve av dem, lager kroppen selv. De resterende ni må vi få i oss via mat og drikke.

Tre av disse ni finnes i BCAA-tilskudd, men dette tilskuddet alene holder ikke for å bygge muskler, sier Fostervold Mathisen.

- Det nytter ikke å få i seg disse tre aminosyrene hvis du ikke har tilgang til de resterende 17 aminosyrene. Du kan sammenligne det med å bygge et legoslott. La oss si du får tre klosser, men ikke flere. Hvor stort blir slottet ditt da?

- Hvem vil du høre på?

Det er altså ingen vits i å drikke BCAA med mindre du også får i deg de andre aminosyrene.

Og hvordan gjør du det?

Jo, du kan fint spise «vanlig» mat.

- Det vi lærer idrettsutøvere som trenger å få maksimalt ut av treningsøkta si er følgende: Sørg for å ha en god proteinkilde til hvert måltid. Spis kjøtt eller fisk til middag og spis brødskive med proteinrikt pålegg og drikke til. For de som spiser vegetarisk, gjør vi spesielle justeringer,

- Hvis det holder for idrettsutøverne skulle man jo i alle fall tro det holdt for hobbymosjonistene?

- Å, ja. Helt klart, slår ernæringsfysiologen fast, og fortsetter:

- Kosttilskuddsindustrien markedsfører med selgende bilder og slagord, men vi må huske at de primært har kapitalistiske interesser. De bruker influencere som får betalt for å vise frem produktene deres, men folk må spørre seg selv hvem de vil høre på: Influencere under 25 år, som gjerne har begrenset kunnskap og erfaring på området, eller fagfolk som gjør sitt ytterste for å tilegne seg kunnskap om hvordan idrettsutøvere kan bli best mulig.

- Så det du sier er at BCAA-tilskudd ikke nødvendigvis er farlig, men helt sikkert bortkastede penger?

- Absolutt, avslutter Fostervold Mathisen.