Gå til sidens hovedinnhold

Fornybarnæringen i Nordland er klare for utfordringen

Fredag 8. januar la Regjeringens fram klimameldingen for perioden fram mot 2030. Planen initierer en betydelig omstilling av det norske samfunnet og legger ambisiøse føringer for hva som skal til for at Norge skal oppfylle EUs klimamål.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Klimapolitikk er summen av alt vi gjør, hvordan vi omstiller og ruster Norge for framtiden. Vi vil kutte utslipp og øke CO₂-opptaket på en måte som omstiller Norge og legger til rette for grønn vekst. Til dette trenger vi et næringsliv som er grønnere, smartere og mer nyskapende, uttalte statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.

Blant tiltakene i planen er blant annet transportsektoren framhevet hvor flere viktige faktorer skal være med å bidra til målsettingen, herunder;

  • Krav om nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og lette varebiler fra 2022 og tilsvarende for bybusser fra 2025.
  • Krav om lav- og nullutslipp for fergeanbud hvor det ligger til rette for dette fra 2023 og senere for alle nye hurtigbåtanbud.
  • Trinnvis innføring av lav- eller nullutslipp for servicefartøy i havbruksnæringen fra 2024.

– Transportsektoren kommer til å spille en nøkkelrolle for å kutte utslipp framover. Vi kommer nå virkelig til å ta i bruk den offentlige innkjøpsmakten for å sørge for en ny og klimavennlig teknologi, uttalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en kommentar til NRK.

Noe overraskende for Salten Kraftsamband (SKS) og for fornybarnæringen i Nordland, var det at stortingspolitiker Sandra Borch (Sp) fulgte opp med skepsis ved at hun viste til kraftunderskudd i Nord-Norge og at det ikke finnes kapasitet til etablering av ladestasjoner på kort sikt.

Sitat; «Man er nødt til å ha ladestasjoner, og man er nødt til å ha kraft til det. I Nord-Norge har vi kraftunderskudd i mange kommuner. Næringslivet har ikke strøm nok til å etablere seg ute i kommunene, så skal du legge til rette for at alle kommuner skal kjøre elbiler. Det er det rett og slett ikke kapasitet til i dag» Sitat slutt.

Påstanden om kraftunderskudd i Nord-Norge er direkte feil.

Nordland fylke er ett av Norges største og viktigste kraftfylker med en årlig middelproduksjon av elektrisk kraft på ca. 16 500 GWh. I all hovedsak gjennom produksjon av fornybar vannkraft. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til et samlet forbruk på ca. 10 600 GWh. Til sammenligning var samlet kraftproduksjon for de tre nordligste fylkene i 2019, 23 843 GWh med et forbruk på 18 257 GWh. Tallene inkluderer husholdninger, industri og bergverksdrift. Det betyr et kraftoverskudd på henholdsvis 6 340 GWh for Nordland fylke og vel 5 890 GWh for hele Nord-Norge. For Nordland tilsvarer overskuddet det årlige strømforbruket til omtrent 400 000 norske husholdninger mens det for hele Nord-Norge utgjør 340 000 husholdninger.

Tar vi utgangspunkt i Borchs elbileksempel og for eksempelets skyld legger til årlig kjørelengde på 16 000km, vil strømforbruket være ca. 4 000 kWh pr. år. For Nordland fylke dekker da kraftoverskuddet det årlige forbruket til 1.6 millioner elbiler.

Det er derfor viktig å skille mellom tilgjengelige kraftressurser og kapasitet i strømnettet når en viser til kapasitetsutfordringer. For ordens skyld; Borch har rett i at det finnes utfordringer i forhold til nettet. Likevel, forfatningen er ikke så kritisk at det ikke tåler en relativt høy økning i antall elektriske kjøretøy allerede fra 2022.

SKS og vannkraftnæringen i Nord-Norge disponerer og forvalter rikelige med grønne kraftressurser for å bidra til målene i klimaplanen fram mot 2030. Og potensialet for økt produksjon av vannkraft er betydelig. Det kreves imidlertid tilrettelegging for bærekraftig utnyttelse av energien for å imøtekomme framtidige omstillingsbehov i privat og offentlig sektor, industri, samt ambisjoner om nullutslipp i bl.a. innenfor transportsektoren.

Investeringer i nettnivåer (sentral, regional, distribusjonsnettet) blir derfor avgjørende når Nordland og Nord-Norge skal bidra til å imøtekomme målene i klimaplanen.

Vi sier når og ikke dersom fordi SKS og fornybarnæringen deler Norges og EUs klimamål.

Vi er klare for utfordringen.

PS! Før kronikken ble publisert har SKS og stortingsrepresentant Sandra Borch hatt samtaler for å avklare ev. misforståelser og for å få fram fakta. Partene er enige og omforent rundt kraftsituasjonen i Nordland og Nord-Norge. Hensikten med kronikken er opplyse om status for nåsituasjon, samt hva som kreves av infrastruktur dersom fornybarnæringen skal bidra ytterligere til det grønne skiftet.

Kommentarer til denne saken