«Det var den pandemien». Mens sommerdagen sakte senket seg over landet tydde FHI-overlege Preben Aavitsland til Twitter med denne meldingen. Over et diagram som viste at antall innlagte med covid-19 på norske sykehus var i fritt fall.

Hans sjef på FHI, Camilla Stoltenberg rykket umiddelbart ut med refs: Det norske folk måtte på ingen måte tro at pandemien var over. Til det var situasjonen fremdeles for usikker, med mange uvaksinerte, en mer smittsom Delta-variant på gang og fare for økt smitte når gjenåpningen skjøt fart.

Det var på mange måter en betimelig advarsel. I alle tidligere pandemibølger hadde økt smitte ført til en økning i antall innleggelser og pasienter som trengte intensivpleie. Noe som igjen øker faren for at sykehuskapasiteten blir sprengt.

Dette var da også det helsemyndighetene fryktet mest helt fra starten av: Ikke høye smittetall i seg selv, men at antall smittede ble så mange at vi ikke kunne gi alle den nødvendige pleie.

Det delvise sammenbruddet i intensivkapasitet i mange land har da også vært en hovedforklaring på høye dødstall der.

I dag har vi på mange måter fasit i hånd: Det var Aavitsland som fikk rett. Sammenhengen mellom økt smitte og flere innlagte er brutt. Det viser tall Aftenposten har satt sammen.

Under smittetoppen i mars ble 3,9 prosent av de smittede innlagt på sykehus. Tallet nå er 1,1 prosent. Det til tross for at antall smittede de siste ukene er blitt tredoblet, slik de også ble i mars.

Og dette er ikke et blaff, vi har sett samme tendens siden juni, da Aavitsland la ut sin tweet. Dessuten ser vi samme utvikling i andre land med et høyt antall vaksinerte.

Ja, i England - et av de landene der aller flest er vaksinert - synes til og med smittetallene å ha stabilisert seg nå, tross tilnærmet full gjenåpning og stor dominans av Delta-varianten som til og med vil smitte mange vaksinerte.

Årsaken er at selv om vaksinene ikke lenger beskytter oss like mye mot å bli smittet, så beskytter de oss fremdeles mot å bli alvorlig syke. Samtidig som Norge har lykkes i å holde et stadig høyt vaksinetempo.

Fremdeles kan uforutsette ting skjer, primært varianter vaksinene ikke beskytter like godt mot, men FHIs analyse er nå at det er svært lite sannsynlig.

Alt tyder derfor på at også vi kan gjennomføre en tilnærmet full gjenåpning i september. Og gjøre det med en stor grad av trygghet for at liv og helse ikke settes unødig i fare.

Unødig er stikkordet her. For det at mennesker blir syke og dør er en integrert del av livet og noe vi tidligere har lært oss å leve med.

Siden april har 34 mennesker død av covid-relaterte årsaker i Norge. I samme periode har over 14.000 nordmenn dødd totalt, av disse nær 4.000 mens de bodde på sykehjem.

Faren for å dø av covid, sammenlignet med andre sykdommer, er altså ekstremt lav, selv for de aller eldste av oss.

Og det vil altså ikke endres vesentlig, selv om vi skulle gjenåpne samfunnet og gi folk deres frihet tilbake.

Det har vært et langt løp, mye har gått galt under veis og dette viruset blir vi antakelig aldri helt kvitt. Men det ligger en voldsom prestasjon bak det faktum at vi er kommet så langt som vi nå er.

Dette er en prestasjon basert på rasjonell, vitenskapelig innsats. For det er ikke nedstengninger eller innskrenkninger i vår frihet som har bragt oss dit vi er i dag, det er utviklingen av en effektiv vaksine på rekordtid.

Det viser mennesket unike, intellektuelle evner på sitt beste.

Slik sett er dette fornuftens triumf over frykten, og det eneste som kan forpurre det er vi igjen lar oss lamme av en redsel for menneskers frihet.