Gå til sidens hovedinnhold

Foregangskvinnen Hildur Rørdam

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hildur Rørdam ble født 1854 i Kristiansand, i en søskenflokk på fem. Moren ble tidlig enke og underholdt familien som syerske. Hildur reiste tidlig til Sør-Amerika og ble der noen år. Hun var utdannet lærerinne.

Hun kom til Bodø i 1880 og ble lærerinne ved Bodø Middelskole. I 1889 ble hun lærerinne ved Ved Bodø Folkeskole.

Hun møtte sin venninne Fredrikke Marie Quam som var en kvinne med usedvanlige evner for organisasjonsarbeide. Hun stiftet Norske Kvinners Sanitetsforening februar 1896.

Hildur fikk brev fra Fredrikke om å stifte Bodø Sanitetsforening. Hildur var en sterkt sosialt og politisk interessert kvinne, og fikk på et tidlig tidspunkt interesse for Sanitetsforeningens arbeide. Da hun fikk brevet fra Fredrikke Quam, tok hun øyeblikkelig initiativet til å sammenkalle en forberedende komité av de mest interesserte damer i Bodø.

Og kun kort tid etterpå så Bodø Sanitetsforening dagens lys. Det var naturlig at foreningens stifter, Frk Hildur Rørdam, ble dens første formann. På det første møtet av Norske Kvinners Sanitetsforening ble det uttalt som foreningens mål å skaffe sanitetsmateriell til bruk i krig så vel som i fred.

Det var et sosialt nybrottsarbeid som måtte til, ikke minst for å bedre og verne folkehelsen. Og et sådant nybrottsarbeid var ikke minst påkrevd i Nordland.

Et nytt tiltak har som regel sine største vanskeligheter i starten. Det er det grunnleggende arbeide som er avgjørende for arbeidet for en god sak. Frk Rørdam viste seg å være den rette kvinne på rett plass som første formann i Bodø Sanitetsforening. Hun var utrettelig i sitt arbeid for å spre kunnskap om sanitetsforeningens oppgaver og mål.

Den første arbeidsoppgave for det nye styret var å sy opp sanitets-, syke og nødmateriell til hjelp i helsearbeidet omkring i distriktene.

Det er interessant å lese årsberetningen fra 1897, den første årsberetning i foreningens historie der det heter bl.a. « Da virksomheten kun er forberedende, og sanitetssaken er ukjent her på stedet, har arbeidet gått ut på å vekke interesse og kjennskap til sanitetsforeningens formål og samle midler til fortsatt arbeide».

Frk Rørdam hadde med seg et meget dyktig styre bestående av, fru Hanna Thue, fru apoteker Aas, prostinne Martha Holter, amtmanninne Theisen, fru dr. Carlsen, fru Letten Schjølberg og fru Hilda Schjølberg.

Det ble i denne første tiden drevet et omfattende opplysningsarbeide gjennom opprop og avisartikler.

At helsearbeidet opptok frk. Rørdam sterkt, viser et brev hun skrev til Hovedkontoret i hovedstaden i januar 1912, året før hun døde:

«Endnu er det ikke dannet noe kretsstyre i Nordland. Jeg føler meg dypt takknemlig for deres utmerkede støtte og naar jeg ikke har takket Dem saa, er det fordi de siste 2 aar har gaat med et uavlatelig slit for at faa alt ordnet med de oppsparte pengemidler til bekjempelsen av tuberkulosen. I mitt arbeide har jeg møtt saa meget motgang og saa meget slethet selv av dem som skulle være foreningens hjelp og støtte at jeg ikke har mer mot og krefter tilbake. Meget mot min vilje maate jeg la meg gjenvelge paa siste generalforsamling for at ikke resultatet av et fleraarig arbeide for Bodø Sanitetsforening skulle gaa til grunde.»

Frk Rørdam hadde en enestående arbeidsevne. Det var som hun overkom alt. Foruten sanitetsforeningen stiftet hun i 1902 Nordland Husflidsforening, der hun ledet arbeidet noen år. Arbeidet besto i å organisere husflidskurs, utstillinger og husflidsutsalg. Dette for å skolere og trygge kvinners hverdag og sikre dem et levebrød.

Hennes motto var: «Kvinner må frigjøres fra fra lenker bånd, og tvang.» Hun kjempet med «nebb og klør», og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor hun fikk tilnavnet «Ørna». Hun ble som første kvinne valgt inn i bystyret i 1903 fra Venstre.

Hildur Rørdam jobbet hele sitt liv for likestilling og likeverd for kvinner, samt for kvinners stemmerett. Hun stiftet ikke egen familie. Hun satt som formann i Bodø Sanitetsforening til sin død.

De siste årene av sitt liv bodde hun i Helliesens gate 5 i Bodø. Hun ble begravet i september 1913 på Breivika kirkegård som i dag heter Pelle Molins Plass, oppkalt etter denne svenske kunstneren. Hennes gravstøtte finnes ikke lenger her.

I byen for øvrig er det ingen spor å finne etter en stor og betydningsfull kvinne som la ned en stor sosial arbeidsinnsats for byens borgere.

Kanskje kunne Pelle Molins Plass bli oppgradert og et verdig sted å reise en byste til minne om en av byens store foregangskvinner?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.