Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Prinsippene om en inkluderende skole og tilpasset opplæring er sentrale pilarer i norsk utdanningspolitikk. Begge samsvarer godt med enhetsskoletankegangen, som igjen bygger på likhetsprinsippet og inkluderingsprinsippet der skolen er definert som arena for «alle», uansett utviklingstrinn, sosial bakgrunn eller nasjonal/etnisk opprinnelse. Imidlertid er det ikke vanskelig å se at disse idealene representer et ambisiøst prosjekt som ikke er lett å gjennomføre i praksis.

Det er likevel et faktum at i «en skole for alle» er det alltid noen elever med så spesielle behov at ordinær undervisning ikke strekker til. Resultatene fra nyere undersøkelser tyder på at 20–25 % av elevene har utfordringer i skolen som innebærer at de har behov for særskilt tilrettelegging. For å kunne gi disse elevene tilfredsstillende opplæring fordres det en spisskompetanse ut over det en kan forvente at lærere i en ordinær skole kan gi.

Manglende eller mangelfull spesialpedagogisk kompetanse bidrar til at læringsutbyttet for elevene det gjelder blir dårligere enn det kunne ha vært. En slik situasjon kan bidra til å hemme elevers opplevelser av læring og det å være verdsatt og høre til fellesskapet. Oppsummert understrekes det derfor både fra faglig og politiske hold at spesialpedagogisk kompetanse er nødvendig for å kunne møte de heterogene elevgruppene som finnes i alle skoler. Regjeringen gjør store grep for å løfte spesialpedagogisk kompetanse i Norge, og fokuser på utvikling av kvalitet i opplæringen, særlig med den felles satsingen – kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Regjeringens kompetanseløft for spesialpedagogikk skal bidra til at alle elever har tilgang til faglig dyktige lærere og andre med spesialpedagogisk kompetanse. Satsingen på økt kompetanse i barnehager og skoler og de lokale støttetjenestene skal bidra til at den spesialpedagogiske hjelpen er tett på barna som har behov for det. Bodø kommune har over flere år foreslått å fjerne spesialpedagogisk kompetanse, og er i ferd med å bidra til den uverdige situasjonen for sårbare grupper elever i Bodø kommunes skoler. Det virker samtidig å være et paradoks at Bodø kommune er med i pilotering av det samme kompetanseløftet, med oppstart november 2020. Her virker det å gis det med en hånd og tas med den andre.

Vi spør oss; tar Bodø kommune de nasjonale satsingene på alvor? Rådmannens forslag til budsjett 2021 og økonomiplan er her, og historien gjentar seg: kommunen ser for seg en spesialpedagogisk kompetanse i exit! Innsatsteamet med spesialpedagoger som støtter skolene i deres arbeid med å ivareta et godt og inkluderende læringsmiljø foreslås igjen lagt ned. Rådgivende pedagoger i grunnskolen som bidrar til å sikre at elever i Bodø utvikler gode lese-, skrive- og regneferdigheter, samt tilbyr en oppfølging av elever man er bekymret for, skal bort! Psykiske helserådsgivere som gir utvidet psykisk helsehjelp til ungdom med psykiske helseutfordringer i tett samhandling med helsesykepleier og skole vil Bodø kommune også kutte ned på.

Det er vanskelig å se for seg faglige argumenter for et slik forslag, og etter vår mening, framstår det forslaget til budsjett for 2021 og økonomiplan for de fire neste årene som et forsøk på politikk som, i verste fall, er i strid med nasjonale satsingene. Bodøs lærere vil måtte arbeide med implementering av ny læreplan, fagfornyelsen og kompetanseløftet for spesialpedagogikk samtidig som støttefunksjoner som rådgivende spesialpedagoger, psykiske helserådsgivere og innsatsteam reduseres. Vi spør; skal Bodø kommune virkelig fortsette på samme spor, når realiteten er at opplæringstilbudene til grupper av elever er dårligere enn noen gang?

Ett av målene med regjeringens satsing på et kompetanseløft for spesialpedagogikk er også å se det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng. Spesialpedagogisk kompetanse bør da ikke framstilles som «en fare» for de økonomiske rammebetingelsene for kommunen, men som en nødvendighet og en berikelse for skolen. Å gi god hjelp til elever som strever, betinger imidlertid at vi som samfunn tar oppgaven alvorlig og gir en nødvendig støtte. De kuttene som foreslås av rådmannen i Bodø kommune er ikke veien å gå for å lykkes med dette.