Koronapandemien avdekker lag på lag frihandelens og globaliseringens sårbarhet. Markedet krever produksjon «just in time», sømløs flyt og åpne grenser. Før pandemien var det allerede en voksende medisinmangel i Vesten. Da sykehusene i Europa ble fylt opp av koronasyke, oppsto det akutt mangel på smittevernutstyr. Nå er det mangel på arbeidskraft, fordi et mutert og mer smittsomt koronavirus krever stopp i arbeidsinnvandringen til Norge.

De stengte grensene skapte umiddelbart krise i bygg og industri. Eierne av fiskeindustrien ropte «mayday» i alle kanaler. Ingen kunne erstatte arbeidsinnvandrerne i vinterfisket i nord. For litt over ett år siden var det også blest om fiskeindustrien: Da var det A-krim, (et samarbeid mellom en rekke etater som Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Politiet, NAV), som fant omfattende arbeidskriminalitet i fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen. Så – hva bunner dagens krise i?

Skreifisket i nord har tilført Norge eksportinntekter siden 800-tallet. Torsken bygde Bergen og Nidarosdomen. Det var inntektene fra torsken som muliggjorde at Norge kunne etableres som stat. Tørrfisk er i dag blant verdens høyest prisede sjømatprodukter. Uten arbeidsinnvandring ser ikke dagens eierne av fiskeindustrien mulighet for å gjennomføre årets skreisesong! Det har ikke skjedd siden 2. verdenskrig. Paradokset er enormt:

Koronaepidemien har forårsaket en ledighet på 4-5% og 200 000 helt eller delvis arbeidsledige i Norge. Ledigheten står nå i fare for å feste seg. Nordland er blant de fylkene som har minst ledighet, med 3 %, godt under landsgjennomsnittet. Det store unntaket er Lofoten og Vesterålen, der ledighetstallene er langt høyere: Over halvparten av Lofotkommunene; Flakstad, Værøy, Røst og Moskenes har en prosentvis ledighet fra 5,8, til hele 13,5 %, ifølge NAV. En stor andel av ledigheten er knyttet til fravær av turister. Likevel: Er ingen av disse ledige relevante for fiskeindustrien?

På Politisk kvarter (NRK) fredag 29. januar fortalte den 23 år gamle arbeidsløse industrimekanikeren Oscar Gurney, bosatt i Østfold – at han har tilbudt seg å jobbe på 17 fiskeindustribedrifter i Lofoten. Han fikk ingen jobber. Svaret var at han var «overkvalifisert». I Tjeldsund kommune i Nordland søkte den permitterte turguiden Odd-Arne Hansen 19 ulike jobber i fiskerinæringa, «uten å få napp – jeg har lyst til å bidra (…) – Jeg er en vanlig, oppegående 53-åring i min beste alder, i god fysisk og psykisk form», sier Hansen til NRK. – Man kan ikke bare ta en servitør fra Grünerløkka og få han til å kjøre en flekkemaskin, uttalte leder og eier i Røst Sjømat, Geir Børre Johansen til 28. januar til NRK.

Med høy ledighet i regionen forventet NAV-sjefen i Nordland Cathrine Stavnes at innreiserestriksjonene skulle gi positive utslag (Fiskeribladet 30. januar). Via Nav Nordland hadde 50 arbeidsledige meldt seg for å jobbe på fiskebrukene i Lofoten. Heller ikke de var relevante for fiskeindustrien. Responsen er i tråd med det NHOs kommunikasjonsdirektør Odd Egil Almlid sa på NRK Debatten på tv torsdag 28. januar: At nordmenn ikke var kvalifiserte. Altså er arbeidssøkende nordmenn både over- og underkvalifisert. Eller?

Hensikten med kontrollene A-krimsenteret i Nordland utførte i Lofoten og Vesterålen i 2019 var «å få en oversikt over næringens bruk av utenlandsk arbeidskraft», sa Per Thomassen i A-krimsenteret 26. mars i 2019 til NRK. Da hadde allerede A-krimsenteret avdekket «elendige arbeidsforhold i fiskeindustrien», og «at bo- og arbeidsforhold flere steder har vært nedslående (og) lønninger på 75 kr pr. time». 13. november samme år skrev NRK at undersøkelsen hadde vist at det var lovbrudd på 19 av 20 fiskebruk i Lofoten og Vesterålen, dette omhandlet svart arbeid, manglende overtidslønn, timelønn nede i 40 kr timen og brudd på arbeidstidsbestemmelser. Det ble «Avdekket slavelignende forhold i fiskeindustrien», skrev NRK. Flere steder var boforholdene elendige. Daværende leder av A-krimsenteret, Lars Jørgen Gunnestad, uttalte at det var «indikasjoner på menneskehandel». I samme sak fryktet forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN at det undersøkelsen avdekket, «bare var toppen av isfjellet» (NRK 13/11.19). Også Dagbladet skrev om saken.

Også før razziaen i 2019 ble det avdekket kriminell virksomhet i fiskeindustrien. Det grunn til å spørre: Har fiskeindustrien sluttet å anvende «slavelignende forhold»? Har de ryddet opp i ulovlighetene A-krim avdekket litt over et år siden? Er alt på stell nå?

Denne kronikken ble først trykket i Klassekampen 2. februar 2021.