Dette burde være deres tid; lokalvalgkampen med dens fokus på helse, skole, veier og eldreomsorg.

I stedet er oppmerksomheten blitt stjålet av nasjonale politikere og nasjonale skandaler, mens de lokale politikerne ender med lite annet enn kjeft og skjellsord.

Denne uken hadde jeg gleden av møte noen av dem på nært hold, sammen med folket som skal velge mellom dem.

Det skjedde på Sandhornøy skole, der 70 av områdets rundt 250 innbyggere hadde møtt opp for å høre toppkandidatene i Gildeskål debattere.

Jeg hadde fått æren av å lede dem gjennom debatten, som var i regi av Sandhornøy kulturforening.

"Det ska bo folk i husan" var tema og debatten kom i stor grad til å handle om husmangel, bussruter, fergeavganger og arealplanlegging.

Dette er temaer du vil finne igjen i valgkampene i mange små distriktskommuner i Nordland.

Steder der det meste dypest sett handler om én ting ting; hvordan får vi folk til å ville bo her?

Politikerne i Gildeskål ga ulike svar, men når det gjelder målene for lokalpolitikken og dens store linjer var de stort sett enige. Fra Frp til SV.

De som satt og ventet på de harde frontene og kraftige konfrontasjonene ble nok skuffet.

Så lot vi da også Feøya og oppdrett ligge denne gang.

De aller fleste norske lokalpolitikere legger ned et enormt arbeid med å sette seg inn i et bredt spekter av saker og forbereder seg til utvalgs- og kommunestyremøter.

Det gjør de uten å motta annen kompensasjon enn en mager møtegodtgjørelse.

4.500 av dem har de siste ukene drevet valgkamp i Nordland, med håp om å sikre seg og sitt parti stemmer.

Da må det som har skjedd i den nasjonale politikken de siste månedene føles ekstremt frustrerende.

Aksjekjøp, brudd på habilitetsregler og tyveri av solbriller er bare noen av sakene som har dukket opp og stjålet nesten all oppmerksomhet.

Dette er blitt samtaleemnene rundt velgernes frokostbord, ikke SFO-priser, sosial ulikhet eller skrantende eldreomsorg.

Nå er ikke det noe nytt; nasjonal politikk har alltid grepet inn i de lokale valgkampene.

Allerede på 1980-tallet stemte mange på Gro eller Kåre ved kommunevalgene, like mye som på de lokale ordførerkandidatene.

Og besøk av kjente ansikter fra rikspolitikken, gjerne med en strategisk plassert budsjettlekkasje i bagasjen, har for mange lokalpartier git en velkommen drahjelp i innspurten av en valgkamp.

Slik er det fremdeles enkelte steder.

Senest onsdag kom en forsvarsminister fra Senterpartiet til Andøya med beskjed om at staten gir 72 millioner til opplevelsessenteret "The Whale".

Sp fikk i 2019 rent flertall og ordføreren i Andøy, emn på VOLs siste meningsmåling er de forbigått av Ap.

Så skal ordførermakta beholdes, vil nok en hjelpende hånd fra Oslo være velkommen.

Men i de fleste nordnorske kommuner er det omvendt i denne valgkampen; flere steder er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum erklært uønsket av lokale Sp-politikere og det er heller ikke kø av kommuner som gjerne vil ha besøk av Jonas Gahr Støre.

Bakgrunnen er regjeringens svært kontroversielle vedtak om å elektrifisere Melkøya.

Jeg fikk ikke spurt politikerne i Gildeskål om hva de mener; er Jonas, Erna, Trygve eller Sølvi velkommen der?

Svaret ville nok variert fra parti til parti, og ett av dem har ikke en gang noe nasjonalt parti å forholde seg til; Gildeskållista.

Det finnes flere av dem rundt om i Nordland, enkelte av dem har til og med ordføreren.

Mandag får de alle dommen. Den vil avhenge av faktorer som kandidatens personlige egenskaper, lokale stridssaker og nasjonale trender.

Hva velgerne vektlegger mest vil nok variere fra kommune til kommune, men det er å håpe at det som til sjuende og sist kommer til å avgjøre er de lokale sakene og de lokale kandidatene.

Det har demokratiets fotsoldater virkelig fortjent.

Både i Gildeskål og over alt ellers.