Gå til sidens hovedinnhold

Folkets hus: generøs og solidarisk

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forbindelse med at Bodø Socialdemokratiske Kvindeforening ble oppretta den 28. april 1914 noterte initiativtaker til stiftelsen og den første formannen, Manda Ellefsen, at «nu var ogsaa kvinderne i Bodø, begynt sin kamp for lysere og bedre livsvilkaar».

En gjennomgang av møtebøkene både fra det som seinere ble kalt Bodø arbeiderkvinnelag og det laget arbeiderkvinnene i Rønvika stifta i 1936, viser at det slett ikke var å sikre egne levekår som hadde topprioritet blant arbeiderkvinnene. De var heller opptatt av å bidra til å dekke behov hos andre mennesker i nærmiljøet, men også hos mennesker ellers i landet og utafor landets grenser.

Formålsparagrafen fra 1914 framheva imidlertid kampen for «ligestillethet» med mannen i borgerlige rettigheter i stat og kommune. Dette målet skulle nås ved å «virke for udryddelsen av alle fordomme og uretferdigheter der setter kvinden i et andet samfundsmæssig forhold end manden.»

Som et ledd i dette arbeidet ble det lagt vekt på ideologisk bevisstgjøring gjennom bl.a. opplesing av artikler i tidsskriftet Arbeiderkvinden. Den antimilitaristiske holdninga ble styrka ved fordypning i Bertha von Suttners roman Ned med vaabnene. Den politiske bevisstgjøringa var imidlertid kobla med praktiske initiativ som skulle bidra til å gjøre livet lettere for arbeidsfolk, som arbeid for fritt skolemateriell i folkeskolen og kommunal handel med basisvarer som mel og kull i ei krigstid med ekstrem prisstigning og frykt for matvaremangel.

På 1930-tallet ble viktige, men den gang svært kontroversielle spørsmål som familieplanlegging, prevensjon og abort satt på dagsordenen. En gjennomgående lokal sak var boligspørsmålet. Denne saka ble naturlig nok spesielt viktig i Bodø etter andre verdenskrig.

Arbeiderkvinnelaget i Røvika synes å ha vært relativt lite opptatt av politiske spørsmål; de prioriterte sosiale og miljøbyggende tiltak i sin bydel. De skaffa radio- og høgtaleranlegg til Saltvern skole og samla inn midler til realisering av Bodin aldershjem. Da aldersheimen var reist, ble det arbeidet for å utsmykke den og skaffe radio, fjernsyn, flaggstang og flagg.

Arbeiderkvinnelaget hadde spesiell omtanke for den lokale sjukeheimen. I årenes løp fikk den eller fikk bidrag til kjøp av gitar, transportstol, bil og piano. Arbeiderkvinnene var bakkemannskap og skapte aktiviteter og skaffa utstyr til møte- og festlokalet «Symra».

Men de så også behov utafor nærmiljøet; i 1956 bidro de med katastrofehjelp etter snøskredet i Sigerfjord og til etterlatte etter sildesnurperen Brennings forlis. Laget i Bodø var særlig opptatt av sosialpolitiske saker; de tok initiativ til oppretting av en ventestasjon i Bodø for tuberkuløse på veg til Vensmoen og for psykisk sjuke som skulle til Rønvik sjukehus. Barnehager og leikeplasser var viktige for dem, men hjertebarnet var utvilsomt eldreomsorgen.

Arbeiderkvinnelaga hadde også et internasjonalt engasjement som konkretiserte seg i for eksempel fjernadopsjon av jenter i Mexico og Kenya, støtte til familieplanleggingskontor i Singapore og omsying av klær til fattige i Russland. Omkring 1990 ble bodøkvinner engasjert i et arbeid i republikken El Salvador i Mellom-Amerika.

Dette engasjementet var knytta til innsamlingsaksjonen på tv for «Kvinner i den tredje verden» høsten 1989. Bodøkvinnene samarbeidet med en organisasjon som skolerte kvinner, slik at de i større grad kunne delta i faglig virksomhet og samfunnsdebatt. De starta et dagsenter for barn i San Salvador for å gi ungene trygghet når foreldrene var på jobb. Fagforeningslederen Febe Elisabeth Velasques var i Bodø i forbindelse med TV-aksjonen.

Tre uker etterpå ble hun sammen med ni andre, derav to barn, drept i et bombeattentat som ødela «Folkets Hus», Casa del Pueblo. Lederen i Nordland Arbeiderpartis kvinneutvalg, Kirsti Skjold Evjen, tok umiddelbart initiativ til et minnefond til støtte for Febes tre barn. Og en rekke Bodøkvinner sydde et lappeteppe som ble overrakt ved åpninga av det nye Casa del Pueblo i San Salvador 1991.

På bildet ser vi fra venstre: Kirsti Skjold Evjen, Kirsti Johansen, Tullemor Thommessen, Eldbjørg Vaag, Sola Hansen, Marit Hansen, Anne Rørvik og Torill Lund.

Kommentarer til denne saken