Gå til sidens hovedinnhold

«Føkk fylket»: Elever kan miste troen på politikken

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Elevene i Nordland opplever at de ikke blir hørt i skolepolitikken. De vil ha stedlig undervisning med en lærer i klasserommet. De vil ha mennesker de kan henvende seg til på biblioteket, i sekretariatet, elevtjenesten, IT-tjenesten og på rektors kontor. Men det skal spares. Elevene har blitt hørt av konsulenter i en offentlig finansiert utredning. Men da rapporten var ferdig, var deres innspill glemt i konklusjonen.

Først redusert tilbud, så sammenslåing

Skoleåret 2020–2021 startet med et redusert utdanningstilbud på mange videregående skoler i Nordland. Nå går man løs på skolenes støttefunksjoner og ledelse. «Økt kvalitet, redusert sårbarhet og økonomisk innsparing» er målet ifølge pressemeldinger. Den nevnte utredningen, bestilt av fylkeskommunen, anbefaler at de tre videregående skolene i Fauske, Saltdal og Hamarøy skal få felles administrasjon og felles rektor, til tross for opptil 190 kilometers avstand mellom disse skolene. Konsulentene tar høyde for at det hele eventuelt ikke blir mer enn et mislykket samfunnseksperiment, men de anbefaler å forsøke det allikevel.

Elevene fant ikke gehør

De lulesamiske elevene som under utredningen ba om å få en bedre tilpasset videregående opplæring med utgangspunkt i lulesamisk språk og kultur, er ikke nevnt i rapportens vurderinger. Elever fra alle tre skoler, som under utredningen intenst ba om at de voksne fortsatt skulle være til stede i skolehverdagen, skal få digitale selvbetjeningsløsninger og en rektor som sitter på mange mils avstand. De må også regne med å få fjernundervisning via skjerm på tvers av skolene, med en lærer et annet sted og medelever de ikke kjenner og ikke har noen relasjon til.

Konsulentene ser bedre kvalitet og mindre sårbarhet i det. Men hvor kommer denne store optimismen ifra? Utdanningsdirektoratet sin evaluering av fjernundervisning under korona-nedstengingen taler et annet språk. Hele 86 % av elevene sa at de lærte mindre gjennom digital undervisning. Har vi råd til å ignorere det? Lærerne har også sett hvordan mange elever ble ensomme, umotiverte og deprimerte under nettundervisningen.

Hvorfor valgte konsulentene å ikke lytte til elevene? Vi får håpe at fagfolk og politikere har bedre skjønn når beslutninger skal tas.

«Føkk fylket»

Elevene glemmer ikke når de føler seg dårlig behandlet. Den siste runden med innsparinger sitter ennå godt i. Noen ungdommer går rundt med en button på jakken som sier «føkk fylket». Det er maktesløsheten og frustrasjonen som former språket og antakeligvis også troen på politikken på lengre sikt. For lærere er det vanskelig å snakke med elevene om demokratisk samspill og gode prosesser når de opplever det motsatte i den politiske virkeligheten.

Håpet er at den nevnte konsulentrapporten ikke bare leses ut fra en økonomisk synsvinkel. Her er det nemlig mye mer å miste enn bare penger.

Kommentarer til denne saken