Gå til sidens hovedinnhold

FNs klimapanel, klimaendringer og ekstremvær

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Avisa Nordland 24. juli skriver kulturjournalisten Helge Grønmo om det naturfaglige emnet klimaendringer. Han skriver om klimatrusler og faren for et ødelagt livsmiljø og tar FNs klimapanel som vitne på det han skriver.

Jeg vil kommentere en del av det Helge Grønmo skriver. Og jeg vil komme med noen opplysninger om FNs klimapanel og annet som jeg, etter å ha lest innlegget hans, ærlig talt ikke tror han kjenner til.

Først om FNs klimapanel. Grønmo skriver: «FNs klimapanel (som altså består av verdens ledende klimaforskere og ikke de selvoppnevnte ekspertene som florerer på sosiale medier) ...» Klimapanelets generalforsamling består IKKE av forskere, klimapanelets generalforsamling består av politisk valgte representanter fra de forskjellige medlemslandene. De fleste av disse har svært liten faglig bakgrunn, de har blitt valgt/utpekt som representanter pga. et stort miljøpolitisk engasjement. Det er generalforsamlingen som setter sammen «Summary for policymakers», som er det dokumentet som verdens politikere (og verdens journalister) stort sett leser og forholder seg til. Det er imidlertid ingen garanti for at dette dokumentet bygger på vitenskapelige undersøkelser og rapporter. En ting man kan merke seg er at dokumentet knapt (om noen gang) henviser til statistisk signifikans, som er det begrepet vitenskapen vanligvis bruker for å angi sikkerhet. Dokumentet benytter seg stort sett av begrepene high confidence, medium confidence, low confidence osv. Det er imidlertid vanskelig (jeg har ikke klart det) å finne ut hvilke objektive kriterier som brukes for å avgjøre om noe kvalifiserer til high, medium eller low confidence.

Det er riktig at FNs klimapanel har mange ansatte forskere og disse skriver faglige rapporter. Men «Summary for policymakers» følger ikke alltid opp konklusjonene i disse rapportene. En del sitater fra de faglige rapportene:

* På side 129 i dokumentet «The Scientific basis»: (https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/03/WGI_TAR_full_report.pdf) står:

«Global surface temperatures have increased between 0.4 and 0.8°C since the late 19th century, but most of this increase has occurred in two distinct periods, 1910 to 1945 and since 1976.»

Mye av oppvarmingen skjedde i perioden 1910 to 1945, altså før menneskeskapte utslipp ble noe særlig store.

* I kapittel 14.2.2.2 i det samme skrivet står:

«In sum, a strategy must recognise what is possible. In climate research and modelling, we should recognise that we are dealing with a coupled non-linear chaotic system, and therefore that the long-term prediction of future climate states is not possible [min utheving]".

Dette er konklusjoner som det dessverre er vanskelige å finne i «Summary for policymakers».

Det er også klimaforskere som tar sterkt avstand fra IPCC. Noen av mange står på disse nettsidene:

* Resignations and Withdrawals from the IPCC (http://www.habitat21.co.uk/energy151.html)

* Global Warming Petition Project (http://www.petitionproject.org/)

Helge Grønmo skriver også om ekstremvær. Blant annet skriver han: «menneskeskapte utslipp av klimagasser har medvirket til flere tilfeller av ekstremt høye temperaturer og uvanlig høyt havnivå. Resultatet av disse endringene ser vi overalt.» Vel, vi ser ikke noen økning av ekstremvær i Norge i hvert fall. Meteorologisk institutt har en oversikt over norske ekstremvær siden registreringen av ekstremvær i Norge begynte i 1994. Det ble registrert 2 ekstremvær i Norge i 2020, ingen i 2019, 2 i 2018, 4 i 2017, 2 i 2016 ... 1 i 1998, 6 i 1997, 4 i 1996, 8 i 1995 og 2 i 1994.

Meteorologisk institutt har også en definisjon av ekstremvær. De skriver: «I klimaperspektiv regnes en værsituasjon som ekstremvær dersom den er sjelden og i ytterkanten av historiske observasjoner.» Ekstremvær har altså ikke noen fast definisjon, et ekstremvær er bare noe som er sjeldent (men ikke ikke-eksisterende), i forhold til det været som vanligvis er.

Ang. påstanden om «ekstremt høye temperaturer» vil jeg minne om et par sjeldne (ekstreme?) tilfeller av LAVE temperaturer som nylig har funnet sted:

* På Hovden i Agder falt temperaturen til -1,8 grader for en uke siden. Det er meget sjeldent (= ekstremvær?) med minusgrader på Hovden i juli.

* I Kimberley og i andre steder i Sør-Afrika der snø er meget sjeldent snødde det for noen dager siden (er det ekstremvær?).

Ang. «uvanlig høyt havnivå» vil jeg henvise til denne synteserapporten: https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/ar4_syr_full_report.pdf. På side 45 er det en tabell en tabell over forskjellige mulige havnivåøkninger fram til år 2099. Den største mulige økningen er 59 cm, men det oppgis også mange andre muligheter.

Til sist vil jeg nevne at FNs klimapanel ikke sier at det ER en klimakrise, klimapanelet sier at det KAN BLI en klimakrise. Og det er stor forskjell på ER og KAN BLI.

Dette var mitt svar til Helge Grønmo. Hvis han ikke er enig med meg er det fint hvis han vil begrunne hvorfor ikke.

Kommentarer til denne saken