Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Henviser til skriv datert 25.mars og. 12. april 20221 fra Lars Erik Bragstad, Flygesjef ved Norsk Luftambulanse AS. Skrivet gir en orientering om «Flyoperative vurderinger» og en generell beskrivelse av flyoperative muligheter og begrensninger til lokaliseringer av tomter for Hovedsykehuset til Sandnessjøen og omegn.
I skriv 19.03.21 fra enhetsdirektør Pål Madsen, Helgelandssykehuset HF, til 330-skvadronen etterspørres flyfaglige erfaringer og teoretisk vurderinger.
Bl.a. etterlyser Pål Madsen en presisering: «Jeg tror det viktigste spørsmålet her er om sykehus- lokaliseringen til Tovåsen på noen måte er mindre gunstig enn lokaliseringen til Sandnessjøen. Det er jo innerst i en fjord, med en bro lenger ute. (…)»
Svaret til Pål Madsen neste dag, 20.03.21, fra Roy Inge Nygaard-Jensen, sjef 330–skv. avd. Bodø, etter forutgående tlf. kontakt mellom dem 19.03:
«(..) Dette er et enkelt spørsmål å svare på ut fra flyoperativ vurdering: En plassering i Sandnessjøen er langt å foretrekke fremfor Tovåsen, innerst i Leirfjorden.»
Flyoperativ vurdering
Etter dette innledende mellomspill, kommer en flyoperativ vurdering av tomtealternativer for Helgelandssykehuset HF, om visuelle og instrumentelle flygeregler, forfattet av flygesjef i Norsk Luftambulanse AS, Lars Erik Bragstad:
– Foruten de nyeste redningshelikoptrene i redningstjenesten, AugustaWestland – AW 101, samt Airbus AS 332 Super Puma og Sikorsky S-92, så er det ingen andre helikoptre i operasjon i Norge som er sertifisert for å fly i isingsforhold.
Moderne navigasjon i form av GPS har muliggjort å konstruere ruter og innflyinger basert på instrumentflyging på lavest mulig høyde for å redusere risikoen for ising».
Luftambulansetjenesten HF har i 2017 satt i drift et landsomfattende nettverk for instrumentflyging med helikopter, kalt EILAT (Enrout IFR Luftambulansetjenesten).
Utbygging av nasjonal IRF
Utbygging av en nasjonal IRF (instrument flygeregler)- infrastruktur, basert på GPS, for ambulansehelikopter, med både inn- og utflygingsprosedyrer til de fleste sykehusene. En rutestruktur som tillater lavest mulig høyde med hensyn til å minimere risiko for isingsforhold i skyene. Siden 2018 etableres en IFR-infrastruktur på Helgeland for ambulansehelikopter.
Pr. mars 2021 inkluderer den PinsS (Point- in- Space) instrumentflyging til Hattfjelldal, Lovund, Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen.
Flyoperativ egnethet
Når et nytt sykehus planlegges, bør flyoperativ egnethet vektlegges. På Helgeland vil klima og alle typer værforandringer utgjøre hindringer for samferdsel, for kommunikasjon og ambulanse, samt for luftambulanse. Nasjonalt utgjør luftambulansen kun ca. 2 % av all ambulansetransport til sykehus; noe varierende med årstidene. Luftambulansen vil ha betydning for å sikre kritiske pasienter snarest mulig sykehusbehandling. I tillegg vil pasienter raskt og forutsigbart kunne fraktes med luftambulanse til høyere omsorgsnivå ved Nordlandssykehuset i Bodø, til UNN og til St. Olavs hospital i Trondheim.
Når det gjelder Toven-sykehuset og øvrige alternative lokaliseringer av et hovedsykehus, til Sandnessjøen og omegn; vil flyforholdene møte like utfordringer over største del av ytre Helgeland, avhengig av fra hvilke retninger uværet kommer.
Teknisk utvikling av helikopter og utvikling av flyoperativ egnethet, vil med tid gjøre flygingen sikrere for å tåle ustabile værlag. Det vil imidlertid alltid være grenser for kombinasjoner av uvær og geografi, hvor helikoptre og fly ikke vil kunne utøve sine ambulanseoppdrag.