Groucho Marx skal ha sagt det, men det kunne kommet fra mang en politiker: «Dette er mine prinsipper, og hvis dere ikke liker dem ... så har jeg andre». Prinsipper som demokrati, ytringsfrihet, rettssikkerhet; pytt, pytt, bare gevinsten er høy nok: Første gang, andre gang, tredje gang ... solgt til herr Erdogan. For en løsning på flyktningkrisen i Europa. En despot gis frie hender på hjemmebane, så lenge han hjelper oss med å løse våre problemer.

«There Is No Alternative» var slagordet til Margaret Thatcher. Reaksjonene på flyktningavtalen med Tyrkia følger samme mønster. Man holder seg for nesen, men kaller avtalen god; «for det finnes jo ikke noe alternativ».

Lite viser EUs økende irrelevans som problemløser på det europeiske kontinent klarere enn dette. Både fordi avtalen vil skape flere problemer enn den løser, og fordi Merkel tar like feil som Thatcher: Det finnes langt bedre alternativer, om man for en stund slutter med det politiske svarteperspillet og gå til kjernen av problemene.

Den sterke veksten i flyktningstrømmen fra Syria akkurat nå skyldes et tilnærmet sammenbrudd i hjelpesystemene i nærområdet. Kombinert med løfter om opphold – særlig fra tysk side – Europa aldri vil være i stand til holde.

Oxford-professor Paul Collier er en av verdens ledende utviklingsøkonomer, og jobber nå som rådgiver for regjeringen i Jordan.

Europa har taklet verre kriser enn dette uten å selge sine prinsipper

 

Den har lovet å utstede 150.000 arbeidstillatelser til syriske flyktninger, mot at vestlige land finansierer arbeidsplasser i landets flyktningleirer. Teorien er at når folk får mulighet til å forsørge seg og sin familie gjennom eget arbeid reise færre videre.

En slik modell bryter klart med FNs tradisjonelle flyktningpolitikk, som Collier kaller gammeldags og paternalistisk: Man behandler flyktninger som barn og ikke voksne individer med evne til, og ønske om, å klare seg selv.

Collier er også svært kritisk til åpen-dør-politikken i land som Tyskland og Sverige. Overfor Weekendavisen gir han dem et medansvar for at barn drukner i Middelhavet, fordi de har «brutt med et basalt prinsipp: Du skal ikke friste».

Collier understreker at Europa har en plikt til å hjelpe mennesker i nød. Men det må ikke skje ved å ta dem hit. I stedet bør hjelpen til nærområdene økes drastisk, gjennom bidrag til at flyktningene kan klare seg selv.

Faller et barn i vannet, sier Collier, har du en plikt til å redde det og tørke det, men du har ingen plikt til å sende det til Harvard.

Så ja, det finnes alternativer, langt bedre alternativer enn å krype til køys med en stadig mer paranoid despot. Europa har taklet verre kriser enn dette uten å selge sine prinsipper. Vel er kontinentet plaget akkurat nå, men i dette tilfellet er medisinen verre enn sykdommen.