Gå til sidens hovedinnhold

Flere læreplasser er jobb nummer én

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvert år står flere tusen elever uten læreplass. I 2020 gjaldt det 4400 ungdommer. Denne regjeringa har økt lærlingetilskuddet, vi har innført krav til bruk av lærlinger i offentlige anbud, og før pandemien var det rekordmange som fikk læreplass. Målet er at så mange som overhodet mulig skal få læreplass. Lærlingordninga er og skal fortsatt være førstevalget for dem som ønsker seg et fagbrev. Å skaffe læreplasser er derfor jobb nummer én når vi styrker yrkesfagene gjennom Fullføringsreformen.

Likevel vil det også i årene som kommer være noen elever som av ulike årsaker ikke får læreplass. Gruppa elever dette gjelder har holdt seg mer eller mindre konstant til tross for flere læreplasser de siste årene. I dag får disse elevene et tilbud om å ta fag- eller svennebrev i skolen, kalt Vg3 i skole. Det er brei enighet om at tilbudet har vesentlige mangler både når det gjelder varighet, når i skoleåret tilbudet starter opp, og hvordan tilbudet er organisert.

Derfor er det kjempebra at Stortinget har vedtatt Fullføringsreformen, som skal sørge for at de elevene som ikke får en læreplass, skal få et bedre tilbud. Dette har regjeringa bevilga 200 millioner kroner til, og tilbudet skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet. Tanken er ikke at elevene skal sitte to år på skolebenken. Tvert imot skal elevene få mer praksis i bedrift enn de får i dag. Med et bedre tilbud og mer praksis er målet at flere også får læreplass etter hvert – og at flere får et fag- eller svennebrev etter fullført opplæring.

I en kronikk i AN 13. juli, etterlyser LO og NHO Nordland tidlig innsats og mulighet for en elev til å tette kompetansehull underveis og på den måten øke sjansene for å få en læreplass. Med Fullføringsreformen svarer vi på nettopp denne oppfordringa! Både bedre samarbeid om overgangen fra grunnskole til videregående opplæring, tettere oppfølging av fravær og plikten til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag er viktige tiltak. Elever som likevel stryker skal få rett til mer opplæring i faget slik at de har en mulighet til å fullføre og bestå.

Vi deler den bekymringa LO og NHO uttrykker for at en økende andel av befolkninga står utenfor arbeidslivet uten fullført videregående opplæring. Vi er videre enige om at lærlingordninga er den beste veien til et fagbrev. Derfor skal lærlingordninga styrkes og arbeidet med å skaffe flere læreplasser skal selvsagt fortsette. Men det er sammensatte årsaker til at noen elever ikke får læreplass. Det kan skyldes lavkonjunktur i arbeidsmarkedet eller at noen elever trenger litt mer tid til å modnes før de begynner i en bedrift. Ikke alle ungdommer er klare for å gå rett ut i arbeidslivet etter to år på videregående skole. Også disse elevene har vi et ansvar for.

Skal det fortsatt være utenforskap og ledighet slik det er for mange i dag, eller skal de få et godt, likeverdig tilbud i skolen mens vi jobber for flere læreplasser?

Vi må verne om kvaliteten i opplæringen

Kommentarer til denne saken