I disse Coronatider - når elever og lærere ikke kan møtes ansikt til ansikt – ropes det på fjernundervisning. (Fjernundervisning med bruk av IT). Lærerne beordres til å lage undervisningsopplegg fra heimekontor. Det er forbausende å oppdage at disse som beordrer lærerne til å gå over fra ordinær undervisning (forelesning, kateterundervisning, tavleundervisning) til fjernundervisning anser dette som en enkel øvelse. Ja, mon det.

Ordinær undervisning er alle lærere fortrolig med. De ble selv gitt slik undervisning i sin egen opplæring i grunn- og videregående skole. I sin lærerutdanning ble de også drillet på slik undervisning. De drøftet og diskuterte didaktikk dvs. hvordan forberede og gjennomføre undervisning. Fjernundervisning med bruk av IT ble neppe nevnt og selvsagt heller ikke forberedt – selv for nyutdannede lærere.

Fjernundervisning via IT startet først på 1990-tallet – naturlig nok med lærerstudenter som studerte IT. Dette kunne en gjøre fordi studentene behersket redskapet (IT) og programvaren en brukte ble mer og mindre utviklet lokalt. Dette var før Windows og datakommunikasjon var vanskelig. Høgskolen i Bodø var svært tidlig ute – først og fremst fordi en så dette som en mulighet til å gi utdanning til lærere (og andre) som bodde spredt uten å ta dem bort fra arbeidet sitt. Vi ble sendt rundt i verden for å utveksle erfaring med andre land (Canada, Scotland, Nederland, etc). Etter at Windows ble alminnelig, ble det utviklet læringsplattformer (programvare som Fronter, Itslearning, etc.) som var skreddersydd for fjernundervisning – utveksling av tekst, tale og video mellom lærer og elever. Dette var kompliserte saker med mye prøving og feiling – svært mye feiling.

Etter hvert ble det utviklet fjernundervisningsdidaktikk – altså metoder for hvordan en best kunne forberede og gjennomføre fjernundervisning. Jeg kan love at dette er en helt annen didaktikk enn den en bruker i ordinær undervisning. Få som ikke har prøvd dette aner hvor mye innsats, entusiasme, feiling og arbeidstid som går med for å tilrettelegge for fjernundervisning.

Heldigvis var det en del lærere som brukte mye av arbeidstiden og fritiden til å utvikle undervisningsopplegg som kunne brukes via IT. Dette var spesielt for videregående skole. I Nordland har innbyggerne i Nordland i mange år gratis kunnet få delta i fjernundervisning i de fleste fag på videregående skole – med veileder og materiell. På Internett har en lenge kunnet få fjernundervisning i alle fag i videregående skole. Glimrende undervisning som er tilpasset stoffet i fagene. Disse undervisningsoppleggene har Undervisningsdepartementet lagt ut til fri benyttelse.

Nå skal altså alle lærere i vg.skole undervise over nettet i alle fag og det må skje nå! De skal gi variert undervisning , de skal skaffe et bredt vurderingsgrunnlag, de må altså beherske redskapet (PC-en), læringsplattformen og ikke minst metodene – uten opplæring. De skal også takle overbelastningen av nettet som selvsagt gjør undervisningen usikker. Slik problemer ville en kunnet unngå ved å kontakte rutinerte fjernundervisere – i stedet blir elevene oppfordret til å logge seg på kl.09:00 og si «her er vi». Voila – så går nettet og programplattformen i heng. Systemet er selvsagt ikke dimensjonert for 20 000 påloggere samtidig. Erfaringen viser at dersom det blir rot og tull med de første fjernundervisningstimene, blir mange elever mismodige og dropper ut.

Vi må bare beundre og applaudere de lærerne som tar fatt på dette uten særlig oppbakking fra sine overordnede og politikerne. Er det ikke på tide at en starter opplæring av lærerne og bruker lærere med rutine fra nettopp fjernundervisning via IT.

Forslag til lederne:
• Gi applaus til lærerne som prøver fjernundervisning.
• Spre undervisningen utover døgnet for å lette systemet
• Start undervisning av lærerne, tema: Fjernundervisning via IT , metoder, feller, etc. «Altså fjernundervisning om fjernundervisning.»