Tenk deg en gjeng bodøværinger på stranda i Ausvika en solrik ettermiddag i april. Noen hardhauser uttrykker at de vurder å bad, mens andre sier de vurdera å bli med. Én er skeptisk og føl ikke for det, mens andre igjen føla en sterk trang. Snart bærer det uti med alle, og ikke lenge etter høres skrik fra vannet om at vannet er både kaltj, kalt og karlt.

Hva kan denne innledningen fortelle oss bortsett fra at Bodø-folk har ulike preferanser for badetemperaturer? Den viser et utsnitt av den språklige variasjonen vi finner blant bodøværinger; folk i Bodø snakker ulikt innenfor den rammen vi kaller Bodø-dialekt. Hvabehager, sier du kanskje nå. Vurdera med a og kalt uten palatalisering? Eller enda verre med den retroflekse, Narvik-aktige karlt? Er alt dette Bodø-dialekt? Språk engasjerer. Det handler om hvem vi er, og hvor vi hører til. Språk er identitet, og slikt er ikke populært å tukle med. Dialektendringer kan være hardt å akseptere.

Artikkelforfatterne er interessert i å kartlegge Bodø-dialekten – hva er Bodø-dialekt i dag, og hvor beveger den seg? I dette er det vesentlig å vite hva slags holdninger folk har til Bodø-dialekten, fordi dette kan påvirke hvordan folk velger å snakke. Her er ungdommene av særlig interesse, siden det er de som fører språket videre og går i bresjen for dialektendringene.

I en spørreundersøkelse vi nylig gjennomførte med 144 elever i videregående skole her i byen, fikk vi nokså tydelige svar: 88 % av ungdommene oppgir at de liker Bodø-dialekten, og av de som er fra Bodø, sier 89 % at de snakker Bodø-dialekt. Faktisk oppgir også nesten halvparten av de som ikke er herfra at de blander inn Bodø-dialekt i den opprinnelige dialekten sin. 36 % synes Bodø-dialekten er den fineste dialekten i landet, og bare 12 % synes det er flaut å høre Bodø-dialekt på TV eller i sosiale medier.

Når ungdommene blir bedt om å beskrive dialekten, er de positive karakteristikkene i flertall. Bodø-dialekten blir blant annet sagt å være ærlig, deilig, uimotståelig og «fette badass» (engelsk: bad ass). Det siste er et kompliment, om du skulle være i tvil. De mindre fordelaktige beskrivelsene er for eksempel stygg, frekk, slapp og tonedøv (red. anm.: Her sto også sick).

Ikke overraskende er det våre gule helter i Glimt som trekkes frem når ungdommene blir bedt om å oppgi hva de forbinder med Bodø-dialekten. Litt mer overraskende, kanskje, med tanke på at ungdommene liker dialekten så godt, er at like mange forbinder den med personkarakteristikker som hissig og aggressiv. Språklige kjennetegn som banning kommer også langt opp på lista, samt værfenomen som vind, hav og dårlig vær. Fisk er også en populær assosiasjon, og tittelen på kronikken kommer av at en av elevene oppga «fisk og perfekte folk» som sin assosiasjon til Bodø-dialekten.

Hvem er ungdommenes dialektforbilder? På spørsmål om hvem de synes har en fin/kul Bodø-dialekt, ble det totalt nevnt 21 personer, de fleste menn. Herunder åtte musikere/band, sju Glimt-spillere og tre reality-kjendiser, videre én skuespiller, én ordfører og én musikkjournalist. På topp tre kommer musiker Halvdan Sivertsen som nevnes flest ganger, og like bak ham reality-kjendis Isak Dreyer fra Rønvik (red. anm.: Det sto først Tverlandet). På en god tredjeplass finner vi fotballspiller Patrick Berg.

Disse tre språkbrukerne snakker ikke likt. Halvdan synes å ha en ganske tradisjonell dialekt med palatalisering og apokope: I Kjærlighetsvisa kan vi høre ham synge «fire kallje (palatalisering) pils ligg (apokope) nerri vannjet (palatalisering)», og at han «slit (apokope) med regninga og renta».

Så vidt vi kan høre ut fra diverse medieoppslag, bærer verken Isaks eller Patricks språk preg av palatalisering. Etter Farmen kjendis-seieren i 2021 sier Isak at han «hadd lyst til å vinn hele tia» og at han «jobba med små steg underveis», altså ikke noe vinnj og unnjerveis der. Patrick på sin side sier han håper publikum «fikk kjenn kor artig det e når laget sprudla» etter Glimt-seier over Kristiansund høsten 2021. Men begge guttene har også noen tradisjonelle former, som f.eks. apokope av verb: Patrick «klar å lever når det gjeld» og «føl at vi får til mye av det spillet vi ønska». På samme måte snakker Isak om «når æ konkurrer». Det er altså ikke noe spor etter de nymotens formene føla og konkurrera hos disse karene.

Innenfor sosiolingvistikken, som tar for seg forholdet mellom språk og samfunn, mener man det er en sammenheng mellom språkholdninger og hvilket språk vi velger å bruke. Med tanke på at ungdommen i Bodø liker Bodø-dialekten så godt, er det derfor fristende å tolke det slik at de kommer til å holde på dialekten sin. At dialekt-variantene de fremhever som finest, dessuten er såpass tradisjonelle, gjør at det ikke virker som om de har noen bråhast med å modernisere dialekten videre i retning av mer bokmålsnære former, som er den retninga det går i for de fleste dialektene i landet vårt. Men kanskje tar vi feil! Vi får se om språk-spådommene våre stemmer når vi kommer i gang med kartlegging av den faktiske språkbruken deres. Vi kjenna på ei spennjing!

Kilder:

Berg, P. (7. mai 2019). Guttas Fiskeeventyr - Ep. 1 (Sesong 2) [video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=xvdY2WiLdtA (Patrick Berg: «klar å lever når det gjeld»).

FK Bodø/Glimt (22. august, 2021). Patrick Berg etter seieren mot KBK [video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=vRce95CNurw (Patrick Berg: «fikk kjenn kor artig det e når laget sprudla», «føl at vi får til mye av det spillet vi ønska»).

Nettavisen (NA) (21. februar, 2022). Mild jubel etter "Farmen Kjendis"-seier [video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=h4m4Mg7osVc (Isak Dreyer: «når æ konkurrer»).

Sivertsen, H. (1991) Kjærlighetsvisa. Hilsen Halvdan (CD). Plateselskapet A/S.

TV2.no (20. februar, 2022). Isak vant «Farmen kjendis» - nekter for spesielt «Farmen»-fenomen [video]. https://www.tv2.no/a/14579054/ (Isak Dreyer: «hadd lyst til å vinn hele tia», «små steg underveis»).