Finansnæringen har et forklaringsproblem

DEL

MeningerSelvfølgelig har finansnæringen et forklaringsprblem. Sparebanken Nord-Norge leverer et knallresultat – igjen. Sjefene sliter når spørsmålet fra Nord24 handler om overskuddet er for stort og rentene til kundene for høye. Det er de ikke alene om. Finansnæringen er gullkalven i norsk næringsliv. Og det er ikke underlig at spørsmålene om hvorfor det ikke drypper mer på kundene kommer oftere og oftere.

For det drypper ikke nok på kundene mener store samfunnsaktører som LO og NHO. Resultatene har havnet i eiernes lommebok samt en god del hos de ansatte. Finansnæringens inntjening de siste årene har skremt LO og irritert NHO. Årsaken er at når en innenlandsnæring nedbemanner, øser penger ut til eierne og sprenger rammene for lønnsoppgjør, så utfordrer det lojaliteten til hele den norske modellen. En modell der lønnsfastsettelsen i konkurranseutsatt industri legger rammene for hva vi andre får.

Der har bank og finans sprengt seg ut. Litt mer disiplin har det vært det siste året, men bankene går så det griner, kundene deres er super lojale og konkurransen – ja den kan du mene mye om. Men den er ikke spesielt hard. Årsaken er at vi i Norge kjøper oss mye penger. Ikke bare fordi vi må ha kapital, men fordi vi kan. Og kunden priser et stabilt forhold til banken som høyt. Med andre ord - vi betaler.

Etter finanskrisen i 2008 havnet ikke bare banknæringen, men også myndighetenes styring av sektoren på førstesiden i avisen. For det var ingen styring med hvordan kapital ble øst rundt i alle verdens land. 11 år senere er det strammet betydelig inn.

Men ikke mer enn at vi mens Sparebanken Nord-Norge leverte sitt milliardtall, ble nasjonen satt ut av den sørgelige sannheten bak forbrukslån. Når gjeldsregistrene nå kan oppsummere hva som finnes der ute, er det 57 milliarder mer nordmenn har brukt opp.

Finansnæringen og Finanstilsynet la til grunn at tallet var på ca. 112 milliarder. Det meldes om tusenvis av nordmenn med både 10, 15 og 20 kort i sving. Det er ikke de store bankene som har kastet disse kortene etter kundene. Denne gangen er det fremveksten av en enorm underskog av aktører som tilbyr lett tilgang til penger for en svinedyr rente. Konsekvensene kommer nå rullende.

Gjeldsregisteret kom for sent. Og det er utelukkende regjeringen sin skyld. Allerede før 2015 viste man at noe var på gang.

Tilbake til finansnæringens fortjeneste, så skyldes den at bransjen helt forbilledlig har tatt i bruk digitalisering og skiftet ut mange filialer og arbeidsplasser. Men samtidig er lojaliteten til samfunnet blitt frynsete. Gevinsten er ikke kommet kundene til gode. Det samme ser man i dagligvare handelen. Noen få aktører styrer alt. Og maten på bordet koster så det svir.

Når gevinsten ikke kommer hele samfunnet til gode, brumler LO. De har alltid akseptert at teknologi kan erstatte arbeidsplasser. Men da må effekten av produktivitetsøkning treffe bredt i samfunnet .

Bankene har forelsket seg å forklare at lønnsomheten trengs fordinæringen opplever strengere regulatoriske krav fra myndighetene. Med andre ord de må ha en større buffer i bunn og høyere inntjening. Det kan forklare noe, men på ingen måte alt. En ikke helt uviktig detalj er at det for lokalsamfunnet ikke er helt uvesentlig hvilken bank som tjener pengene.

I Sparebanken går svært mye tilbake til lokalsamfunnene fordi kundene er eiere. Sparebanken Nord-Norge sitt samfunnsløft er nå den største kilden til ny kapital som kan brukes på alt som smaker av veldige eller samfunnsnyttige formål. Men det fritar ikke verken finansnæringen, konkurransemyndigheter, eller politikere fra å følge nøye med. Til det er prisen på penger alt for viktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags