Konger hører utvilsomt mer hjemme i eventyr enn i demokratier

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

AproposKonger er en anakronisme. Overlevninger fra en tid vi for lengst har lagt bak oss. Utdaterte. Umoderne. Uten betydning. Slik har mange lært seg å se på monarkiet av i dag.

Det er da heller intet feilaktig bilde. Konger hører utvilsomt mer hjemme i eventyr enn i demokratier.

Men likevel: Monarkiet står sterkere i dagens Norge enn kanskje noen gang før.

Eller kanskje nettopp derfor: Ved å stå utenfor den dagsaktuelle, politiske debatten makter kongehuset å binde oss sammen på en måte en valgt president aldri ville klart.

«Kongens tale» er en britisk spillefilm fra 2010 som viser hvordan kong George VI – tross store problemer med stamming – maktet å samle hele det britiske folk dagen etter at lande hadde erklært Tyskland krig.

Året var 1939, og tidens nye medium var radioen. I disse dager spres en ny «Kongens tale» med rekordfart gjennom vår tids nye medium – internett.

Kong Haralds tale fra Slottets hagefest deles, hylles og applauderes av alt fra professorale eksperter til menige menn og kvinner, fra sør til nord, fra høyre til venstre.

Det er ikke uten grunn, for dette er en imponerende tale. Ikke minst i et land der retorisk skikkelighet gjerne ses på med mistro.

Den har da også en rytme og en billedbruk som er mer amerikansk enn norsk. Retoriker Kjell Tore Ringdal sammenligner den med en sang av Bruce Springsteen.

Den kan og minne om Obamas bruk av høystemte bilder i sine politiske taler. For det er denne også; en politisk tale.

Skjult bak den språklige elegansen ligger det nemlig et budskap. Et budskap som går til kjernen av en av vår tids heteste, politiske debatter.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Joda, det kunne godt vært en sang.

Nå er ikke dette første gang kong Harald har omtalt de utfordringer innvandringen gir oss. Han har både oppfordret oss til å vise raushet i møte med flyktninger, og slått fast at Europa ikke kan ta imot hele Afrika.

Han ble kritisert for begge uttalelser, fra hver sin side av det innvandringspolitiske spekteret.

Når denne kritikken nå stort sett uteblir skyldes det forhåpentligvis ikke bare tekstens retoriske eleganse, men også en økende trøtthet over innvandringsdebattens polarisering.

De fleste av oss tilhører ingen fløy. Vi tilhører en velmenende midte, som søker gode løsninger på vanskelige problemer.

Som innser at en for stor innvandring skaper en ny etnisk underklasse og setter vår framtidige velferd i fare. Men som samtidig vil ta imot de som faktisk får komme med nysgjerrighet og velvilje.

Som innser at for få integrerte er en like stor trussel mot velferdsstaten som for mange innvandret.

Det er oss kongen taler til denne gang. Responsen viser at vi er gledelig mange. Som prøver å finne en vei mellom naivitet og brutalitet.

Det er en trang og kronglete sti med dype stup på begge sider. Den utfordrer oss hver dag; enten vi har vært nordmenn i en dag eller tjue generasjoner.

Kongen ber oss vise tillit, fellesskap og raushet. Det er et godt sted å begynne.

Ikke fordi det løser alle problemer, men fordi det bevarer Norge som et land det faktisk er verdt å forsvare.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags