Gå til sidens hovedinnhold

Fiksjon og fakta om Nesna

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når Avisa Nordland kritiserer Senterpartiets løfte om høgskole på Nesna, kommer avisa i skade til å spre misoppfatninger ved å si at «Nesna var for lengst primært blitt et sted for fjernundervisning, og i perioder var det flere ansatte enn studenter på campus.»[1]

Søkningen til lærerutdanningene ved Nesna steg alle årene etter fusjonen, faktisk mer enn i resten av Nord.[2] Nesna hadde ingen særskilte utfordringer i forhold til øvrige studiesteder ved Nord universitet, hverken når det gjelder barnehagelærerutdanning (BLU) eller grunnskolelærere (GLU). Innen barnehagelærerutdanning hadde Nesna faktisk flere søkere enn Bodø i 2016, 2017, 2018, 2019, og flere enn Levanger i 2018. Ifølge NSDs Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) var Nesna eneste campus ved Nord universitet som alt i alt hadde en viss vekst i antall grunnskolelærerstudenter i årene etter fusjonen.[3] Ikke bare opplevde lærerutdanningen på Nesna vekst etter fusjonen, men økte samtidig sin relative andel av volumet i lærerutdanning i forhold til studiestedene i Bodø og Levanger. Dette hang delvis sammen med at disse stedene i samme periode opplevde en svak nedgang i antall studenter. Dessuten; Hvis Nesna var så uegnet som campus, hvorfor forbød da Kunnskapsdepartementet UiT kontakt med regionspolitikerne om dette i 2019?[4]

For AN er det negativt at Nesnas studier stort sett var samlingsbaserte. Hva er galt med samlingsbasert undervisning? Nokuts tilsynsrapport hadde i hvert fall ikke noe problem med det. Tidligere Høgskolen i Nesna hadde allerede før fusjonen tatt et strategisk valg om å satse på samlingsbaserte studier. Dette svarte på behovene i Helgelandssykehuset, kommunene og næringslivet, - for hele Nordland. Det regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi kompetanse til mennesker som opplever fulltid på campus som uoppnåelig. Det er derfor verdt å merke seg at høgskolen VIDs reetablering av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen er samlingsbasert, med betydelig søkertall og snitt.

AN bør vurdere om det forelå andre motiver til nedleggelsen. Nesna var lenge ønsket nedlagt av naboene: Rektor Pål Pedersen Ved Universitetet i Nordland i Bodø sa i 2014 offentlig at Nordland burde ha kun en lærerutdanning, og året etter mente styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag at noen av formålet med fusjonen med Nord var å påvirke utviklingen på Nesna. Ikke så merkelig da at fusjonen ble en fiendtlig overtakelse.

Selv om lærerrekrutteringen er et nasjonalt problem, forverres situasjonen her på grunn av lokale forhold tilknyttet Nord. Mens Levanger har det største antallet lærerstudenter, klarer Bodø knapt få ut flere lærere enn Nesna. Ettersom Bodø har 50 000 innbyggere mot Nesna med 1800, var situasjonen urovekkende for hele Nordland fra før. Legger man så ned en lokal institusjon blir rekrutteringssituasjonen i fylket enda verre, å si noe annet fremstår litt fornektende.[5] Det er et lokalt problem at Nord universitet bare klarer å rekruttere en liten del av de som vil ta lærerutdanning, mens mange drar til Trondheim og Tromsø.[6]

Jeg er derfor enig i at det trengs bedre tiltak, og nettopp for å håndtere krisen utenfor de store byene trengs det lærerutdanning på Nesna. Bare spør Nova Seas Aino Olaisen som står bak prosjektet Framtidens Distriktskole.[7] Fordi: Høyere utdanning er et av få distriktspolitiske virkemidler som kan dokumenteres, men det er verdt å legge merke til at effekten av høyere utdanning i liten grad kommer distriktskommunene til gode. Av de som tar utdanning ved Nord universitet eller UiT blir riktignok 70 % igjen i Nord-Norge, men halvparten av disse da i nærheten av Tromsø og Bodø, noe som illustrerer at konsentrasjon av studiesteder ikke nødvendigvis bidrar til en positiv utvikling av distriktskommunene.

Når behovet for lærere på Helgeland foreløpig ikke er lavere enn det er, skyldes det nettopp utdanningen ved Nesna frem til nedleggelsen av campus Nesna i 2019. Etter nedleggelsen av Høgskolen i Nesna har Nordland ifølge Utdanningsforbundet landets laveste søkning til lærerutdanning.[8] Å reetablere en høgskole på Nesna vil derfor styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft. Nesna ble lagt ned på tross av at man leverte, og på tross av behovet. Denne feilen er det på tide å rette på.

[1] https://www.an.no/problemene-med-a-rekruttere-nye-larere-loses-ikke-med-symbolpolitikk/o/5-4-1459085

[2] Flere førstevalgssøkere til lærerstudier i Nesna enn i Bodø (khrono.no), NIFU Innsikt 3, 2020, side 5, les https://khrono.no/files/2020/04/14/NIFU-innsikt2020-3%20Fusjonerte%20l%C3%A6resteder.pdf, se Samordna opptak 2019, apriltall

[3] Database for høyere utdanning (DBH). Grafer og illustrasjoner knyttet til DBH er laget av Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland basert på tallmaterialet.

[4] UiT-ledelsen følte seg presset til å ikke møte på Nesna-konferanse (universitetsavisa.no)

[5] https://khrono.no/strukturreformen-vekst-for-alesund-og-gjovik-nedgang-for-narvik-og-harstad/429958

[6] Karl Jan Solstad, «Lærerutdanning i Nordland – nord og ned?,» https://www.an.no/debatt/larerutdanning-i-nordland-nord-og-ned/o/5-4-1229680, Øyvind Hanssen og Kjetil Olsen, «satser Nord universitet på Helgeland?,» og Arne Langset «Nord Universitet – Hvor er ambisjonene?»

[7] Ein dag landa lakse-milliardærens helikopter i hagen. Den neste utdannings-revolusjonen var i gang (khrono.no)

[8] «Dårligst søkning til lærerutdanning i nord,» Helgelands blad 19-20. oktober 2020, side 21.

Kommentarer til denne saken