Den største julegaven vi kan gi hverandre er trygghet, og følelsen av å høre til. For mange av oss er familie, tradisjoner og julekos det som vil kjennetegne den kommende tida, men for andre er jula årets verste uke. For den som er alene, understreker jula kanskje bare mangelen på samvær og tilhørighet, heller enn å være en fredfull og god høytid.

Under korona er det i tillegg registrert en økt opplevelse av ensomhet, særlig blant dem som bor alene, og færre blant oss opplever livet som meningsfullt. De som mangler sosiale relasjoner har naturlig nok færre møtepunkter med andre mennesker, og når samfunnet stenger ned, forsvinner kanskje også disse. Det å snakke med noen i forbifarten på butikken eller kafeen, kan være det siste, ytterste fingergrepet på flokken vi alle tilhører. Når disse siste, famlende kontaktene opphører, blir isolasjonen påtakelig for ekstra mange. Dette er ikke bare en personlig tragedie i sakte film, det er også et folkehelseproblem, og i siste instans et problem for oss alle. Ingen av oss er helt og fullt en del av samfunnet før vi alle er det. I et sam-funn må vi finne hverandre sammen.

Isolasjon betyr meningstap, depresjon og for mange også frykt. Skal det være sånn som dette? Skal jeg være alene bestandig? Slike spørsmål leder for enkelte til spørsmålet om livet er verdt å leve. I Nordland valgte 36 medlemmer av flokken vår å avslutte livet i 2020. I Landet som helhet gjorde 639 det samme. Dette er vår utvidede familie, våre bekjente, våre slektninger og våre venner. I fjor sendte de julekort, kledde seg ut som nisse og leverte gaver, men i år er de ikke med å feire jul. Tallene for 2021 kommer til å ligne på fjorårets, men ikke alle som er i faresonen har tatt sin avgjørelse enda.

Det er her vi kommer inn. Du og jeg. Det kan handle om et smil, en hilsen på gata, en anerkjennelse av at man er sett. Vi kan alle sammen vise at vi ser, vi lytter, og vi bryr oss, og det kan gjøre hele forskjellen. Den største julegaven er tilhørighet, og den koster bare noen minutter. Gå på besøk. Ta en telefon, eller send en melding og vis at du er der. Inviter folk med på noe, enten det er pepperkakebaking eller å gå en tur. Selv om de har sagt nei før, kan du likevel ta kontakt. Depresjon gir en opplevelse av å ikke fortjene å ha det bra, og da trenges det kanskje flere invitasjoner.

Vær ekstra oppmerksom på dem som har gjennomgått store endringer i livet. Skilsmisse, dødsfall i nær familie, arbeidsløshet eller permittering – alle slike ting kan oppleves som signaler om at en ikke hører hjemme. De som har flyttet hit fra andre steder har kanskje ikke heller noe nettverk som kan bekrefte at de hører hjemme.

I Nordland skal alle høre hjemme, og hvis du har overskudd, kan du bidra til at det blir sånn. Det trenger ikke ta mer enn fem minutter, men det kan berge både jula og livet til noen blant oss.

Med ønske om ei fredfull og god jul til absolutt alle.