Bergkråa Tysfjord ligger innerst i en dypvanns kløft. Her går det nesten rett ned mot 400 meter, nærområdet er 30–60 meter, med grunner, holmer og skjær. Gyteplasser for kysttorsk, kjerneområde for Tysfjordhummer og mye yngel og stimfisk. Som igjen gir leveområde for en sjøfuglkoloni.

De spesielle forholdene gir også gode, mye brukte fiskeplasser for et mangfold av arter, til og med akkar ble fanget her.

Tysfjord beskrives av Havforskingsinstituttet som en av landets dypeste fjorder, lite utforsket og svært interessant med tanke på spesielle lokale varianter av marimt liv. Det har man jo bevis for med den helt særegne Tysfjordhummeren.

Videre framkommer det at dypvannsområder i fjorder er spesielt utsatt for forurensning.

Det kan være bra strømforhold i overflaten, men i dypet svært lite strøm, som i Bergkråa – hvor målinger viser svak eller lite målbar strøm.

Konsekvensene er opphoping av avfall som ikke brytes ned, men blir liggende og utvikler giftige gasser. Mye avfall produseres, et anlegg som det her søkes om, har gjødselverdier som tilsvarer ubehandlet kloakk fra ca. 40 000 mennesker.

At dette området i det hele tatt kom med i den gamle utgåtte kystsoneplanen, skyldes antakelig et feiltak og en usedvanlig skarp og truende innsigelse på vegne av oppdrett industrien.

Mens protestene fra fiskere og allmennheten var mange og omfattende. Også kommunedelsutvalg og fiskerlaget var imot.

Protestene har fortsatt, og fylkeskommunen må ta inn mål om bærekraft. Ikke minst når det gjelder bolyst, trivsel, og verdiskaping.

Fiskerier, allmennheten og biologisk mangfold trenger denne frisonen.

Ny kystsoneplan anbefaler heller ikke oppdrett i området.

Søkeren betjener nå, ifra Lødingen, flere store anlegg i Tysfjord. Rett over fjorden er det anlegg, fire ganger større enn denne søknaden, og det søkes om utvidelser.