Hva er det med deg, kjære Fauske?

Kritisk: Rune Slyngstad tar et oppgjør med Fauske-publikumet.

Kritisk: Rune Slyngstad tar et oppgjør med Fauske-publikumet. Foto:

DEL

MeningerHvorfor har musikk og kultur så dårlige vilkår i Fauske? Det spørsmålet har det vært grunn til å stille veldig mange ganger det siste tiåret.

Forrige helg fikk jeg nok en gang med meg mange flotte og sterke kulturopplevelser i byen som reporter for AN. Fredag kveld feiret ærverdige Fauske blandakor 70-årsjubileum i kinosalen. Den har 213 sitteplasser. 30–40 av dem sto tomme under denne glimrende festforestillingen.

Det er fristende å påstå at om dette arrangementet hadde blitt avviklet i Valnesfjord eller på Rognan, så hadde det vært utsolgt. Ikke et sete ledig!

Den som ikke tror eller vet at det fins et sterkt, lokalt kulturliv i Fauske, burde ha sett og hørt det som ble framført i kinosalen. Vi vet at Fauske kan dans og ski, men jammen er det noen som er sterke på sang, også, skrev vi i reportasjen fra det velregisserte showet. Mange av dem som var der kjenner kanskje på gåsehuden og hjertebanken ennå. Men det var altså ikke fullt der.

Etter det inviterte Saltenbluesen til en irsk aften med blant Under the Kilt; et band som trekker fulle hus omtrent overalt hvor de spiller. I lagerhallen på Ankerske scene kom det omtrent 70 publikummere. Dugnadsarbeiderne hadde rigget til med to telt, fyr på bålpanna og salg av god mat fra Bodø kokkelaug.

Dagen etter, da blues sto på programmet, var det nærmere to hundre mennesker på samme sted. Det ble aldri noen stor festivalstemning inne i hallen med internasjonale navn som Rich Harper og Micky Moody. Det var grunn til å synes synd på alle de frivillige som hadde stelt i stand dette på fritida si over flere dager for å gjøre folk glade, for å få mennesker til å ha noen flotte timer med god musikk.

Det fins mange grunner til at folk ikke stiller opp på slikt. Ett av dem er plakaten med mange ukjente navn. Fint vær. Bedre å dra på hytta en fin og varm høstkveld, eller altfor mange tettpakkede arrangementer i en kort sommerperiode.

Gatafestivalen forsøkte å dra i gang en megafestival i byen med 9729 innbyggere i midten av august. I Salten bor det forresten 78.680 innbyggere, dersom vi ser på tall fra 2017. Til Gata kom det rundt 2700 begge de to kveldene de arrangerte festival i et flott område i Melenci park. Selv om været var dårlig, var det likevel ikke et hundre prosent ja om at dette var noe Fauske vil ha videre. Det er mulig å kle seg godt og støtte opp selv om det regner.

Mange kulturarrangementer i Fauske trekker til seg mye folk; vi skal ikke glemme det. Og konserter koster penger for folket. Men vi ser likevel en trend som gir et inntrykk av at fauskefolk ikke heier på hverandre. Det er det som bekymrer. Byen er kanskje for stor til å være samlende og entusiastiske overfor hverandre, eller for liten til at det kommer mye folk kommer uansett hvilken anledning det er snakk om.

Det er mye jeg undrer meg over, kjære Fauske, byen som jeg er så glad i. Da Inculcado skulle lansere sitt debutalbum, «In Your Eyes», på hotellet en oktoberkveld en lørdag i 2010, kom det 40 publikummere. Det burde ha vært 400 og kø utenfor.

26. juni i 2013 skulle Christel Alsos endelig gjøre en konsert i idrettshallen. Hun hadde ikke spilt i hjembyen på sju år. I mellomtiden hadde hun slått gjennom nasjonalt.

Det er så mange ildsjeler her. Men når det først skjer noe, så er tydeligvis ikke interessen der, sa hun etter den konserten der nå avdøde Bernt Gøran Lund og ildsjelene i Mons Petter-festivalen hadde satt ut 400 stoler. Det var 125 betalende.

Kulturen gir, ildsjelene står på, men det må noe mer til for at mangfoldet skal bestå.

Artikkeltags