Jeg husker en spasertur i desember i fjor, på vei hjem fra byen til Rønvika. Da tenkte jeg på alt det spennende som skal skje fremover i det som de siste årene har vært Nord-Norges mest spennende by å bo i.

Jeg tenkte på Bodø 2024, som har potensial til å bli en spektakulær feiring av det som gjør det arktiske unikt - og aller helst mer enn det, også.

Vakre sommerdager

Jeg tenkte på Bodø/Glimt, den gule virvelvinden som har feid over Norge og Europa de siste årene. Som har storslåtte planer om ny stadion og enda lengre korstog i europeisk fotball, med et spill vi aldri har sett maken til på våre breddegrader.

Jeg tenkte på byen jeg har kalt hjem i mer enn halve livet, på fjellryggen som strekker seg fra Keiservarden og nordover, på de kjærkomne og akk så vakre sommerdagene som gjerne kommer i august. Jeg tenkte på barndommens paradis i Lofoten, en båttur unna.

Jeg tenkte på at vi nå skal forlate alt sammen.

Til sommeren flytter jeg og min familie fra Bodø til Oslo. Med det blir vi del av en dyster statistikk over (relativt) unge mennesker som forlater nord og flytter til enda mer sentrale strøk. Vi er ikke typiske fraflyttere. Vi er etablerte, med bolig, jobb og to barn. Der noen av våre jevnaldrende - riktig nok altfor få - flytter hjem til nord i denne livsfasen, gjør vi det motsatte.

På vei ut døra, etter 17 år i Bodø, tillater jeg meg en avslutningssalutt. Disse tre brannfaklene handler om hva vi selv kan gjøre for å få folk i husan.

1. Hva skjer med ny by?

Ny by-prosjektet handlet ikke om en flystripe. Det handlet om å snu et bittert nederlag til drømmen om noe helt fantastisk. Det handlet om kraften i en felles idé. Men de siste årene har vinden gått litt ut av Ny by-seilene. Hvor er alle de nye etableringene som skulle komme, som følge av mulighetene i Bodø? Hvor er fremtidsbyen Bodø, hvor logistikken og kommunikasjonen er smart og verdensledende? Hvor er det blitt av folkene som skulle komme i kjølvannet? Nå trengs ny entusiasme og nye ideer, særlig når diskusjonen om NATO-byen Bodø og shelterne kommer for fullt - ellers kan Ny by ende opp som en skyteskive, ikke som et koldtbord av muligheter.

2. Hva med Bodø 2025?

2024 står i kulturens tegn. 300 millioner skal brukes på å sette Bodø og Nordland på kartet. Planene til nå fremstår spektakulære, men også eventorientert. Storslåtte og svært kostbare åpningsseremonier hører med, til en viss grad: Men blir varige og bærekraftige investeringer i fremtidens kulturby fortrengt av lysten på enorme produksjoner, for eksempel i Bodø havn en februardag? Så langt er det vanskelig å få øye på 2025 og derefter i Bodø 2024.

3. Fjern bilene fra sentrum

Sykkelbyen Bodø er blitt et relativt mislykket prosjekt. Kollektivbyen Bodø er sørgelig. Det handler selvsagt om tilbudet - i form av avganger, pris og infrastruktur - men like mye om bekvemmelighet. I Bodø kan man kjøre så og si til døra, uansett hvor man vil. Skal byens sentrum fortsette sin transformasjon til det bedre, bør vi se til dens to største suksesser: Glasshuset og gågata ned til Stormen. En moderne by trenger ikke biltrafikk i et lite, kompakt sentrum. Den trenger omfattende, smarte kollektivløsninger og parkeringshus i randsonene som fjerner bilene fra gata. Vi bør lete frem Morten Jakhellns plan om bilfrie Bodø. Kanskje velger folk annerledes da?