Det utdannes kun halvparten så mange prester som Den norske kirke (dnk) trenger. Mange prester er over 60 år og vil snart gå av med pensjon. Prestemangelen merkes. Nylig lyste Sør Hålogaland bispedømme ut 11 stillinger!

I følge Norsk Monitor er det bare 1 av 3 i Norge som tror på Gud. På 35 år har andelen av de som tror på Gud falt fra 53 % til 30. Men det er fremdeles ca 70 % som av ulike grunner er medlemmer av folkekirken. En av grunnene kan være at de ønsker en himmel over sine liv? Men kanskje ikke behovet for prester likevel vil bli så stort i fremtiden, heller ikke i Nord Norge?

En av grunnene til at færre vil bli prester er statusfallet. Før ga det en viss status å være prest. Presten hadde store oppgaver fra myndighetene, alt fra å administrere fattigvesen til mer åndelige oppgaver. Etter hvert overtok andre instanser i samfunnet prestens rolle. Presten fikk stadig en smalere rolle og sitter nå tilbake med gudstjenester og kirkelige handlinger. Disse funksjoner er viktige nok, da flertallet av den norske befolkning fortsatt møter presten ved de viktige milepeler i livet. Men mange unge prester drømmer kanskje om «gamle dager,» den gangen presten hadde en høyere status i samfunnet? Men den tiden er forlengst forbi. Det kan bla forklares med sekulariseringen i samfunnet. Det er lenge siden prester og jurister utgjorde kjernen i den norske embetsstanden. Ja, vi må kanskje helt tilbake til opprettelsen av Universitetet i Oslo. Prester og jurister skulle forme den nye norske staten. Og mange så opp til presten like til våre dager.

Vi trenger ulike typer prester. I fremtiden vil kanskje flere bli ordinert til prest uten å ha teologisk embedseksamen. Kjennskap til norsk kirkeliv og en viss bibelkunnskap vil i tillegg til et eller to års studier være tilstrekkelig! Men selv om prestene har et lavstatusyrke, er det viktig at de fleste har en solid utdannelse som mange andre i samfunnet har! En ting er sikkert: Det er ingen lett oppgave å rekruttere flere til presteyrket. For selv om kirkeskipet vil holde seg flytende i mange år fremover, vil kanskje den brede kontaktflaten folkekirken i nord fremdeles har, bli stadig mindre?