Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er fremdeles en del som ønsker romantisk ekteskapsinngåelse i kirken, men det blir stadig færre. I fjor sa 6214 par ja til å leve sammen i kirken. I 2014 var det 8006. I Sør Hålogaland var det i fjor 311 kirkelige vigsler.
I vår kirke er ekteskapet et verdslig anliggende. For under reformasjonen tok Martin Luther et radikalt oppgjør med den katolske kirkes syn på ekteskapet. Det er ikke en kirkelig handling, som har bærende betydning for troen og gudsforholdet. Dypest sett dreier det seg om det er forskjell på et bryllup i kirke eller et annet gudshus og en vielse i et rådhus? Begge begivenheter er omfattet av den samme lovgivning. Det er nå flere som foretrekker en borgelig vielse fremfor en kirkelig!
I mange vestlige land har ikke trossamfunn vigselsrett. Etter å ha inngått ekteskap, er det likevel mange som ønsker kirkelig velsignelse. Denne muligheten finnes også her i landet, men det er få som ønsker kirkelig velsignelse etter en borgerlig vielse. Da foretrekker de heller kirkelig vielse.
Jeg unner virkelig (unge) giftelystne en vielse de aldri glemmer. Det kreves oppfinnsomhet så flere vier seg i kirker. Jeg tror mange vil savne kirkelige vielser hvis den opphører.
For et kirkelig bryllup kan gjøres billig, ja nesten gratis. Det har slått meg at forbausende få ønsker en enkel vielse i sakristiet eller på menighetskontoret. La det være klart. Jeg unner virkelig (unge) giftelystne en vielse de aldri glemmer. Men selv en enkel seremoni kan bli verdig og uforglemmelig. Vi bør derfor bli langt flinkere til å markedsføre enkle vielser for dem som ikke ønsker store, kostbare bryllup!