I første del av rettsdagen forklarte mannen i 50-årene seg om påståtte overgrep. Ting han overhode ikke vedkjenner seg. Han mener det er fremmet uriktige påstander mot ham og nekter straffskyld på samtlige poster.

Mange rykter

I sin utspørring kom mannens forsvarer, Siri Langseth, tilbake til et tema som flere ganger har vært nevnt i retten: En tidligere dom mot mannen fra starten av 2000-tallet. Mannen ble da dømt til seks måneders fengselsstraff for et seksuelt overgrep.

I retten ble mannen spurt om hvordan saken preget ham den gang.

– Det var ganske heftig. Det oppsto mange rykter i ettertid. Folk kom til meg og sa de hadde hørt ting som var helt, helt feil. Jeg husker også at politiet sperret av gata mi og pågrep med meg på morgenen, slik at alle naboene fikk det med seg.

At folk påstår uriktige ting om ham er noe som, ifølge mannen, fremdeles pågår.

– Jeg lurer på når det skal ta slutt. Det har blitt fremmet så mange falske anklager mot meg. Blant annet har jeg blitt beskyldt for andre voldtekter knyttet til denne saken. Ting som har blitt henlagt. Jeg ble for eksempel beskyldt for å ha voldtatt datteren til en venninne. Det var helt absurd. Jeg ble veldig, veldig overrasket da det kom opp.

Føyelig

Etter forsvarerne var det bistandsadvokat Hammerviks tur. Hun spurte tiltalte flere svært direkte spørsmål.

– Du har blant annet omtalt (fornærmede) som «føyelig» . Hva mener du med det? ville hun vite.

– Føyelig som i lydhør. Hvis hun fikk beskjed om noe, gjorde hun det. Hun var ingen ulydig unge, frem til hun i ungdomsårene, etter eget utsagn, begynte å utagere.

– Du har tidligere blitt spurt om motiv for at det skal rettes falske anklager mot deg. I politiavhør har du nevnt både «penger og media» i tillegg til det du har sagt i retten.

– Det husker jeg ikke. Men det går på det jeg har sagt tidligere, at hun vil ha oppmerksomhet. Det eller penger.

– Hva tenker du om hvordan hun fremstår i retten?

– Jeg tenker at hun beskylder meg for å kontrollere henne med stirring. Det er også veldig vanskelig å høre hva hun sier. Både fordi hun prater lavt og fordi jeg hører dårlig.

– Men hva ser du når du ser henne i retten? Er hun komfortabel? Er dette vanskelig for henne?

– Jeg ser en person som forteller noe som ikke er sant. Det virker som det er vanskelig for henne. Hvorfor det er vanskelig, vet jeg ikke. Det kan være fordi hun ikke vet hvordan hun skal formulere seg for å bli trodd.

– Har du vurdert å anmelde henne for falske anklager?

Jeg har vært inne på tanken.

– Men du har ikke gjort det?

– Nei, ikke ennå.

Tilfeldig funn

Etter en kort pause var det klart for neste del av saken - forklaringen til den andre av de totalt fire fornærmede kvinnene. Hun startet aller først med å fortelle hvordan hun ved en tilfeldighet oppdaget overgrepsmateriale som angivelig tilhørende tiltalte.

– Moren vår og tiltalte hadde skilt seg. Vi var på hytta og skulle rydde. Det var lagra veldig mange ting der. Bildeler, blader, alt mulig.

Det var i denne ryddingen kvinnen fant to CD-plater på soverommet tiltalte og hennes mor hadde delt. Hun valgte å sjekke innholdet på platene for å se om de kunne kastes.

Innholdet på platene ga henne sjokk.

– På plata var et innholdsregister med ulike overgrep. Det gikk kaldt ned over ryggen min. Jeg la det fra meg med en gang og ringte mamma. Sa hun måtte komme. Jeg var i panisk sjokk fordi jeg hadde åpnet CDen på maskinen min. Jeg lurte på hvor i all verden dette hadde kommet fra. Til slutt ble platene levert hos politiet.

Spurte du moren din om hun kjente til dette? spurte aktor Thor Erik Høiskar.

– Nei, ikke direkte. Men hun hadde sjokk, hun også.

I forlengelsen av funnene kontaktet hun sin stesøster og spurte om hun var utsatt for overgrep av tiltalte. Dette forklarte stesøsteren seg om tirsdag.

– Hun fortalte ikke så mye den gangen. Hun bare bekreftet. Jeg spurte henne.

– Trodde du på det hun sa? spurte Høiskar.

– Jeg spurte henne basert på det jeg hadde funnet ut. Det var ingen grunn for henne til å ikke snakke sant, svarte kvinnen.

Hemmelig film

I tillegg til å vitne om stesøsterens overgrep, har kvinnen også status som fornærmet i saken. Tiltalte skal ha filmet henne gjennom nøkkelhullet på badet mens hun var svært lettkledd, drev med intimbarbering og satt på do med trusa på knærne. Han skal også ha filmet at han masturberte over et skolebilde og et gipsavtrykk av ansiktet til kvinnen.

Også dette materialet ble funnet under den nevnte oppryddingen på hytta. Filmen av kvinnen lå gjemt og var spilt inn på VHS.

– Jeg slo den på og så meg selv på do med trusa på knærne.

– Hva tenkte du da du så den?

– Det gikk kaldt nedover ryggen min. Så knakk jeg egentlig sammen. Jeg tenkte at det ikke gikk an at han hadde gjort det. Jeg trodde aldri han kunne gjøre det mot meg, sa kvinnen tydelig beveget.

– Hvorfor ikke?

– På grunn av forholdet jeg og han har hatt.

På de samme filmene var søsteren hennes filmet. Også hun sto lettkledd på badet. Senere ble også videoen av det nevnte skolebildet oppdaget. Kvinnen hevder også det er funnet en rekke andre pikante bilder av henne og søstrene, uten at dette er en av del tiltalen.

I retten ble kvinnen spurt om hvordan det var med elektroniske enheter i huset, om de ble filma og hvordan ting ble lagra. Hun forklarte at tiltalte både hadde datamaskiner og telefoner gjennom tiden han bodde med dem.

– Har du hatt tilgang til dette?

– Nei. Aldri. Det var passord på PCen og telefonene fikk vi aldri låne.

Avslutningsvis spurte bistandsadvokat Svein Crogh om hennes forhold til stefaren.

– Vi var støtt og stadig uenige. Etter hvert ble jeg eldre. Da lærte jeg å respektere ham for den han var. Etter hvert fikk vi en bra relasjon.

– Hvordan var det for deg å finne ut at han hadde filma deg? spurte Crogh.

Var ikke forberedt på å se meg selv. Knakk sammen. Gråt. Ringte mamma og sa han hadde filma meg. Er ikke den personen jeg har trodd han har vært. Han har vært som en far for meg.

– Hvordan har de siste årene vært for deg?

– Det har vært tungt. En følelsesmessig berg-og-dal-bane. Man blir relativt prega av en slik sak. Det er en ut av deg selv-opplevelse.

– Har du søkt hjelp?

– Ja, det har jeg.

Til slutt fikk hun spørsmål om hva hun tenkte om en eventuell oppreisningserstatning for krenkelsene de hun og søsteren var påført.

– Jeg skjønner ikke hvordan penger skal rette opp de tingene han har utsatt oss for. Jeg vil ikke noe fra han.