Gå til sidens hovedinnhold

Fant gull på Steigentunet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hver klokketime, 24 timer i døgnet, går det folk i Steigen på jobb som vi ikke ser. Disse spesifikke jobber ikke med laks, med fisk eller industri. De jobber med følelser, behov, helse og omsorg. De jobber med meg, deg og dine nærmeste. Lokalitet: Steigentunet i Leinesfjord, og mobilt rundt i hjemmene hos folk i vår svært spredte bebygde kommune. De er "nabokjærringa" mi og helt garantert "nabokjærringa" di også, hvis du bor i kommunen.

De jobber som leder i kommunal helse og omsorg, leder på sykehjem, leder for bemanning, avdelingsledere, vaktledere, kantineleder osv. Administrasjonen har en jobb hvor de skal legge en kort-kabal med for få kort i kortstokken, og den kabalen er vanskelig å få til å gå opp! Likevel gjør de etter beste evne alt de kan for å ta vare på de ansatte samt sikre tjenestetilbudene på et forsvarlig grunnlag. Jeg ville ikke hatt den jobben, for det ville jeg ikke klart og gjort bedre enn dem!

De jobber på kjøkkenet og holder tråden i "kokkelering" innkjøp, planlegging og servering. vaskeriet og sørger for at alle skal få mat, som er hygienisk lagd smakfull og lekker. De jobber på vaskeriet, sørger for at ansatte har rent arbeidstøy, beboere har rent privat tøy, rent sengetøy og håndklær etc. De jobber i renhold, som gjør en stor viktig jobb med å daglig rengjøre og holde Steigentunet fritt fra bakterieoppvekst, smitte og urenheter. Det er for meg beundringsverdig og respektfullt at de går på jobb hver dag, med alle de motbakkene de møter, fortsatt klistrer på et vennlig smil, og står i det! Helt rått!

Nå er det de jeg aller mest vil gi skryt; GULLET PÅ STEIGENTUNET: Sykepleiere, Helsefagarbeidere, helsearbeidere (inkluderer alle andre som jobber med helse og omsorg), lærlinger, pleiemedarbeidere, assistenter, nye under opplæring osv. Hjemmetjenesten med hjemmesykepleie og hjemmehjelpa som kjører hjem til folk og gir hjelp til alle døgnets tider. Disse møter en gjerne langs veiene.

Det er helt ubeskrivelig for en innsats det ligger i disse menneskene! Ikke bare til vanlig, men også da! Nå under pandemien, er det helt elementært viktig og stor innsats og godvilje ute og går.

For de som jobber i disse tjenestene, kan ikke bli sjuk. Hvert Fall ikke få forkjølelse eller influensa. Da må de ut av jobb, inn på tunet for korona test, og blir borte i ca 3 dager frem til testsvar foreligger. Så sitter de hjemme og gråter, for de vet at noen må gå på jobb i stedet for dem, hvor det finnes ingen å hente for bemanningskontoret. Da går det hardt utover de som allerede er dritslitne og overarbeidet. Steigværingen stiller opp.

Ansatte i helse og omsorgstjenesten, mange av dem, sikkert ikke alle. Men mange av dem bryter sammen på wc mens de er på jobb. De knekker i hulkgråt i garderoben. Parkert på en utkjørsel langs veien sitter ei dame foroverlent over bilrattet, skuldrene rister i desperat skriking. Hjemme har de kort lunte, har ikke overskudd til familie-utfordringer, diskusjoner, og aktiviteter. Fjordlands-middager er det tomt for i butikkene …

Andre steigværinger trår til, og vil hjelpe. Folk som er uføre, og har egne helseproblemer som har gitt at de falt ut av arbeidslivet, stiller opp og vil hjelpe de som er slitne. Vil hjelpe å dra lasset for alle. De jobber alt de kan, og strekker seg langt for å bidra. Der er lærlinger, som er under utdanning, og ufaglærte som får opplæring, som alle sammen har empati og sympati med situasjonen. Flere med disse, som gir av det mest dyrebare de har, tida si. Det er pensjonister som er godt oppi åra (ikke noe negativt med det), men som jobber så det hyler etter, fordi at det trengs folk.

Det flytter også folk til Steigen, i perioder, for å hjelpe til på Steigentunet.

Jeg vil ikke være med på å "snakke om" avisskriveriet om " tilsynssak på tunet". Jeg vil framsnakke og løfte opp den jobben som gjøres der! Ikke bare fra 8-16, men hele døgnet finnes det hjerter som banker for de som trenger det der. Det må ikke glemmes, at det er mennesker det jobbes med , av mennesker.

Jeg gir stående applaus til samtlige som det gjelder i denne sammenheng. Dere har lov til å være sliten, dere har lov til å være drittlei, dere har lov til å gråte. men vit dette. dere er sett! Ikke gi opp, dette går seg til. Ta vare på hverandre, spesielt når det er tungt og slitsomt, og folk ikke kommer på jobb.

Jeg er så takknemlig for å være innbygger i Steigen, og føler meg trygg, når jeg vet at helsearbeiderne i Steigen, de bryr seg på ordentlig! Her vil jeg bli gammel og grå!

"Dokker e heilt rå!"

Ann-Oline, innfødt steigenværing

Kommentarer til denne saken