Gå til sidens hovedinnhold

Falske «sannheter» i rovviltdebatten

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ulvedebatten raser i Norge, og det kommer stadig påstander fra folk som forsøker å plante falske premisser i debatten.

En av påstandene jeg har fått tilsendt inkluderte et bilde som liksom skulle vise «Utviklinga av område avsatt til ulv i Norge». Figuren fra 1971 viste en av de falske «sannhetene» som florerer. Hele Norge var farget grønt som «område avsatt til ulv».

I den polariserte rovviltdebatten dukker det stadig vekk opp den type påstander. I dette tilfellet er faktum at det var ingen ulveflokker som herjet i Norge i 1971. Ulvehylene hørtes heller ikke i mitt hjemfylke Nordland, selv om noen påstår at også det fylket var «avsatt til ulv». Men Nordland var, og er, et av landets beste beitefylker. Både sau, storfe og rein trivdes på beite på 70-tallet, og rovvilttapene var små. Selv om ulven ikke er problemet i Nordland, er likevel tapene av reinkalv nå ca 60 prosent. Både jerv, gaupe og ørn forsyner seg grovt av tamdyrene.

I rovviltdebatten har jeg også blitt spurt om å svare ja eller nei på hvorvidt et politisk vedtak står over de juridiske rammene som avgjør om et rovdyr kan tas ut eller ikke. Her settes det opp et falskt dilemma. Rovviltnemdene forvalter selvsagt det de har ansvar for innenfor lovverket.

Falske «sannheter» om rovviltnemdene, folk som har dyr på beite, jegere, skogeiere og andre som vil regulere rovviltbestandene spres selvsagt gjennom sosiale medier. Der kommenteres det ivrig på falske premisser og feilaktige fremstillinger. La ikke falske «sannheter» få fotfeste i rovviltdebatten.

Kommentarer til denne saken