Gå til sidens hovedinnhold

Fakta er klar: kommunesenteret i Hamarøy er Oppeid

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

AN oppsummerte folkemøtet 12. oktober, som omhandlet nytt helsebygg i Hamarøy. I etterkant reagerer Samuel Gælok i sosiale media, og peker på manglende visjoner hos blant annet undertegnede, ift. innlegg om helsebygget og plassering av dette. Gælok fokuserer på Drag-roden og argumenterer for plassering på Drag, som den naturligste og ultimate løsningen.

Jeg er enig i at mine innspill ikke kan kategoriseres som visjonære men tvert om realistiske, rasjonelle og pragmatiske.

En sjekk i Wikipedia, på «visjonær» leverer også motstykket – «pragmatisk». Det utheves at dette er to ord hvor forskjellen kan identifiseres basert på deres perspektiv. Pragmatisk refererer til å være opptatt av faktuelle data for deretter å velge den riktige løsningen. Visjonær, derimot, referer til utopiske idealer og en visjonær person setter seg mål som er nesten drømmelignende!?

Min tilnærming er å analysere og veie de ulike fordelene, ulempene, hindringene og mulighetene som foreligger innenfor helsesektoren i Hamarøy. Dette kom til uttrykk på folkemøtet,

Fakta er klar – kommunesenteret i Hamarøy kommune er Oppeid. Intensjonsavtalen for sammenslåing bekrefter dette. Vi kan heller ikke overse realitetene med den eksisterende helseklyngen i kommunesenteret, utviklet over år og med godt samspill mellom helseprofesjonene. Løsningene skal være økonomiske bærekraftige, ble kommunisert på møtet. Hamarøy kommune er på Robek-lista og må ivareta større underskudd fra både Hamarøy og Tysfjord. Handlingsrommet er marginalt mens mange er enige om at de to heldøgns boligkompleksene (20 + 20) fordelt på Oppeid og Drag, må prioriteres og iverksettes snarest. Dette for å lukke gapet og behovet ift. den definerte omsorgstrappen.

Kommunalleder Helse pekte på manglende standard på dagens sykehjem. Vi er ikke udelt enige. Jeg pekte derfor på mulighetsstudien levert av Norconsult tilbake i 2017, der en oppgradering av den eldste delen sammen med en ny fløy ville ha løst utfordringene. Så var mitt siste poeng, de mange mulige negative samfunnsøkonomiske konsekvenser av å flytte helsepersonell fra Oppeid til en ny lokalisering der også rekruttering vil være en faktor.

Hamarøy kommune har ikke lyktes i stor nok grad med nyrekruttering eller å beholde seniorer innenfor helse og omsorg. Konsekvenser ift. arbeidsmiljø, kapasitet og kompetanse er også faktorer som må vurderes fortløpende. Så kan det være på sin plass å minne om rapporten fra Telemarksforskning fra 2016, som vurderte struktur innenfor spesielt helse, omsorg og oppvekst, i Tysfjord og Hamarøy, og sett i lys av en eventuell sammenslåing. Konklusjonene ga klare behov for strukturelle endringer innen begge sektorer med henblikk på forenkling og rasjonell drift – tilsynelatende er vi ikke der! Kommunen er en langstrakt kyst- og distriktskommune med mange bygder og tettsteder – intensjonsavtalen tilkjennegir balanse og likefordeling og ikke ensidig fokus på ett sted og en kultur!

Vi ønsker å bygge videre på det faktum at Hamarøy kommune er språkforvaltningskommune for Lulesamisk språk. På folkemøtet på Drag om samme tema, kommer det krav om at det må gjennomføres konsultasjoner ift. samiske interesser. Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder er imidlertid ikke entydig og gir ikke detaljerte saksbehandlingsregler. Konsultasjonsplikten kan i stor grad gjennomføres ved justeringer i etablerte ordninger for medvirkning og saksbehandling. Sistnevnte ordninger iht. Kommunelovens kapittel 12, med unntak av Musken Kommunedelsutvalg, har imidlertid Hamarøy kommune ikke etablert etter sammenslåingen?

Helse- og omsorgstjenesteloven har egne regler om pasienters og brukeres medvirkning ved utformingen av kommunens helse og omsorgstjenester – dette gjelder også samiske brukere. Kommunen skal likevel ta hensyn til rammer og budsjett også på dette området. Veilederens paragraf 3.5 behandler spørsmålet «hva ligger i ordlyden – vil kunne påvirke samiske interesser direkte»? Som utgangspunkt skal bestemmelsen forstås slik at det aktuelle tiltaket får en spesiell innvirkning på den samiske befolkningen i større grad enn andre!? Videre sier veilederen at saker av generell karakter som må antas å påvirke hele samfunnet på samme måte, faller utenfor konsultasjonsplikten – helsehuset kommer utvilsomt innenfor denne kategorien!

Avslutningsvis, fra mitt ståsted, i argumentasjon og motargumentasjon må det foreligge forholdsmessighet og uten vikarierende argumenter. Fra sidelinjen observeres det at formannskapet har en overvekt av samiske representanter, et kommunestyre med mange representanter tilhører tidligere Tysfjord Vest, og der samisk konsultasjon og medvirkning utøves daglig! Hva med øvrige befolkning?

Kommentarer til denne saken