Gå til sidens hovedinnhold

Facebook og abstinens

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fb var nede noen timer for et par dager siden og fraværet ga gjenklang som om det var verdenskrig.

Flere fikk abstinens, bl.a. Roar Wiik i Bodø Nu, jf. meningsytring i bodonu.no 06.10.21.

Abstinens, dvs. følelse av avhold, savnfølelse, bare fordi Fb var borte kort tid?

Ja, Fb og andre sosiale medier er konstruert for å gi avhengighet.

Etter at sosiale medier kom på markedet i begynnelsen av 2000-tallet, er vi blitt «homo echo», det oppkoblede menneske, opptil 24/7/365, spesielt etter at smarttelefonen kom i 2007. Med grunnlag i internett, psykologi og økonomi har noen unge gründere i Silicon Valley i løpet av 15 år skapt noen av verdens mest verdifulle og lønnsomme foretak.

Facebook er gjennom 100 000 faktorer i algoritmene gitt et avhengighetsdesign, der spillmaskiner fra Las Vegas har vært modellen, med knapper, varsler og spaker. Hensikten er å skape «engasjement» i det moderne mimiske samfunnet og utnytte hjernens kognitive sårbarheter. Tilbakemeldinger i form av «likes» gir små dopaminrush i hjernen, og brukerne går inn i en bekreftelsesloop, man kommer igjen og igjen. Man får dekket det sosiale begjæret.

Personprofilene våre, som er produktene selskapene lever av, oppdateres hver gang vi er inne på plattformen. Helt frivillig gir vi fra oss alle data om oss, gratis. Hva vi ser på, hva vi liker og hva vi ikke liker, hva som vekker vår oppmerksomhet, hva vi reagerer på og gir tilbakemelding om osv., osv. Det perfekte overvåkningssamfunn. Algoritmene kan ut fra våre valg på nettet avdekke fysiske behov, men også tolke følelsesstemningen vi er i og slik spesialtilpasse informasjonsflyten.

Flere økonomer har fått Nobelprisen i økonomi for sine beskrivelser av transaksjonsflyten i sosiale medier. Økonomien er nesten 100 prosent basert på sanking av persondata (brukerne er varen) og 100 prosent finansiert av reklame (kundene). Feltet har fått navnet oppmerksomhetsøkonomi eller atferdsøkonomi.

Klassisk økonomisk teori tar utgangspunkt i det rasjonelle mennesket. Den nye økonomien bygger på tre motsatte prinsipper: begrenset rasjonalitet, begrenset viljestyrke og begrenset evne til å forfølge egne interesser. Mennesket blir derfor et lett bytte for sosiale medier, siden hjerneforskningen sier at vi er begjærsstyrt, med dårlig impulskontroll og ikke med verdens beste dømmekraft.

En rosa ekspresident må ha betydelig abstinens når han nu anlegger sak mot selskapet for å komme tilbake på Twitter.

Og bak det hele ligger Ovids myte om Ekko og Narcissus. Vi lever i en narsissistisk kultur preget av individualisme, materialisme, forfengelighet og selvpromotering, med et nytt selv: pompøst og ikke-empatisk, jf. syndebukker som klikkagn.

Avhengighet av alkohol, narkotika, mat og spill mv. er definert som behandlingstrengende sykdommer. Når kommer avhengighet av sosiale medier i samme behandlingsgruppe?

Les boka EKKO av Linda Lindgren og få innsikt i algoritmer og begjær.

Kommentarer til denne saken