Mange generasjoner har et mantra for neste generasjon. Målet har hele tiden vært et ønske, eller nesten et krav i alle fall et ønske om at neste generasjon skal ha det litt bedre enn forrige. Besteforeldre bedre enn oldeforeldre. Du litt bedre en dine foreldre, for våre barn litt bedre enn det vi har det. Det er på mange måter evolusjon i samfunnsutvikling. Er det nå tid for å stille spørsmålet om dette er mulig i fremtiden, vil vi som individer fortsette å få det bedre og bedre generasjon etter generasjon?

Vi vet at vi kommer til å se endringer som er like store som avskaffelsen av slaveriet og innføring av kvinnelig stemmerett i årene framover, det kommer det å skje raskt. I framtida vil folk stille seg spørrende til alt det fossile brenselet vi bruker i dag. De vil også spørre hvorfor vi brukte så mange kjemikalier og hvordan vi kunne ha en slik storstilt kjøttproduksjon, ofte på akkord med dyrevelferd. Hvorfor vi ødelegger verdenshavene med plast og hvordan vi greier å fordele ressursene så ulikt.

Det blir ikke et spørsmål om vilje og evne til systemendring, men hvor raskt det kan skje!

Kommende generasjoner må ta, og kommer til å ta ansvar, det er jeg ikke redd for. Våre barn har et globalt verdenssyn. De ser sammenhengen mellom fattigdom, miljø, rettferdighet og krig. Men for å bryte ut av gamle mønstre, må man oppleve en avgjørende grunn. Hvis ting er bare bra, vil alt bare flyte videre. Det kan enten være en krise eller også en visjon som virker så løfterik at dagens situasjon framstår som utilfredsstillende. Det er nøkkelen til endring.

Koronaen har gitt oss et spark bak når det gjelder nye løsninger. Ikke minst teknologisk. Det er bare starten. Mange jobber vil bli borte. Med automatisering vil nye stillinger og måter å jobbe på komme til når andre går bort. Og så har vi det grønne skiftet. Hva bringer det? En hel petroleumsnæring som har sysselsatt mange mennesker gjennom snart femti år skal bygges ned, samtidig som den grønne sektoren vokser frem. Selv jeg som trodde jeg skulle kjøre på fossilt brennstoff lenge, har innsett at neste bil blir strømbasert, o, det ikke dukker opp andre drivstoff alternativ.

For mye spennende skjer. Foreksempel vil omleggingen fra fossilt drivstoff til elektrisitet skape behov for ny kunnskap. Hva vil elektrifiseringen kreve av fremtidens ingeniører og elektrikere - og hvor mange elektrikere trenger vi? Verden endres i full fart, mens vi mennesker ikke har endret oss veldig, vi er trege og søker hele tiden tryggheten som ligger i at ting skal være akkurat som det er.

Om man tenker at menneske er en art i et økosystem som er i kontinuerlig endring må vi hele tiden evolvere så raskt vi kan, bare for å være like godt tilpasset miljøet som den allerede er. Det har vi som art alltid vært flink til.

Jeg jobbet for mange år siden med en stille men svært kunnskapsrik kollega. Han sa en gang under et av mine frustrasjon utbrudd, vær selv den forandringen du vil se. Så vil du se at endringer kommer og din, altså min frustrasjon blir mindre. Det enkleste og minst kompliserte er å endre seg selv.

Kriser og store omskiftninger er ikke bare trusler og utfordringer. De er ofte først og fremst trusler mot det bestående. Når vi skal leve i en verden i endring, må vi også være nysgjerrige på de mulighetene som finnes i det nye som holder på å formes. Det som skiller nåtiden fra fortiden er bare hastigheten, så får bare fremtiden vise om evolusjon i samfunnsutvikling varer til evig tid…