Gå til sidens hovedinnhold

Eventyrets farkost

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Journalist og forfatter Bjørn Tore Pedersen har skrevet en meget god og omfattende bok om Jekta – Nordlandenes fraktefartøy. Forfatteren skal berømmes for å ha gjort omfattende kildegranskinger samt sporet opp en mengde bilder som illustrerer båten i sitt rette element – Bergensfarten. BTP sier han ble inspirert til å skrive boken som en følge av etableringen av det nye Jektemuseet i Bodø. Dette museet er i hovedsak bygd opp omkring « Anna Karoline» - ei Lofotjekt bygd i Trøndelag.

Min innfallsvinkel for å komme med noen kommentarer til boken er følgende. Jeg er arkeolog med kompetanse innenfor emnet nordnorske båter. På 1990 tallet søkte jeg arkeologiseksjonen ved UiT om å skrive en hovedfags avhandling om rekonstruksjon av Nordlandsjekta. Kommisjonen avslo min søknad med følgende begrunnelse: Rekonstruksjon av Nordlandsjektene faller ikke inn under faget arkeologi. Min avhandling ble følgelig å omhandle «Bårsetbåten», en syv roms båt datert til ca. 950 e.Kr, bygd i Salten. Dette er vraket av vår eldste Nordlandsbåt.

På 1990 tallet besluttet COOP Tromsø å bygge Nordnorges største varehus – Jekta. I den forbindelse ble jeg kontaktet av museumslektor Per Posti ved Tromsø Museum. Jeg ble forespurt om å bidra med en av mine rekonstruksjonstegninger av 1700 – talls jekter. Varehusets intensjon var å bygge en jektemodell for å dokumentere nordnorges sterkeste handelsikon. Modellen sto i flere år i en glassmonter på varehuset til framsyning for de handlende. Nye ombygginger førte til at modellen ble flyttet til kontoravdelingen.

I 1990 ble jeg også kontaktet av Posti angående en forespørsel til TM angående jektetegninger. Forespørselen kom fra Gunnar Bjørnvik, Andfiskå, som igjen kontaktet meg. Bjørnviks intensjon var å bygge ei jekt med utgangspunkt etter en modell fra Bodø Museum. Han hadde laget målsatte tegninger av modellen. Tegningene sendte han til meg med forespørsel om mine vurderinger. Modellen det var snakk om var fra Skrova. Denne modellen hadde store avvik i forhold til mine tegninger. Av den grunn sa jeg meg villig til å sende han et sett av mine tegninger. I brev datert 30. 5.91 takker Bjørnvik så meget for mine tegninger og skriver at han vil vektlegge dem meget sterkt. Han viser også til « en god modell i privat eie i Sandnessjøen hvor han får ganske godt sammenfall i skrogform med mine tegninger». Etter mitt syn må Bjørnvik i hovedsak ha bygget sin jekt etter tegninger fra Sandnessjøen. Jekta samsvarer ikke med mine tegninger overvanns, ei heller med Trænajekta. Jeg har aldri sett « Gjertrud av Ranen». Bjørnvik skal ha honnør for å ha bygd ei Jekt som ser ut til å seile godt.

Forfatteren BTP har latt seg inspirere av byggingen av Jektemuseet i Bodø og renoveringen av «Anna Karoline», den siste gjenværende lofotjekt. Det er å håpe at dette museet , som til de grader har muligheter til å speile og formidle nordnorges unike båthistorie er seg sitt ansvar bevisst. Men det er noe som skurrer. Jeg kjenner båtbyggermiljøet i Nordland godt. Ulf Mikalsen, Kai Linde og Alslibrødrene representerer noe av det fremste vi har av båtbyggere i landet, og de bor og virker i Nordland. Av den grunn finner jeg det påfallende at museet hentet båtbyggere fra fartøyvernsenteret i Hardanger til renoveringer av Anna Karoline. Etter mitt syn burde museet brukt sine « egne» båtbyggere. Slik bygger man kompetanse nå når båtbygging har fått vernestatus som tradisjons håndverk / immateriell kultur.

I mitt arbeid med dokumentasjon om bygging av Nordlandsjekter var jeg for noen tiår siden i kontakt med sivilagronom/ lokalhistoriker Ø. Ringaker ( Beiarn). Fra han mottok jeg et omfattende skriv om bygging av jekter i Beiarn i perioden 1745 til 1800 tallet. Ringaker skrev: «Jektebygging ser ut til å fulgt enkelte familier og gårder med utstyr og opplæring. Vi finner tydelige spor i skriftene utetter 1700 – tallet». Den samme aktiviteten finner vi på Rognan. Der bygger de jekter, men også en fraktebåt med sideror omtalt som byrding. Fra disse bygdene finner vi også omreisende jektebyggerlag.

Omreiende jektelags aktivitet foregår ved at væreiere og embetsmenn bestiller jektebyggere nordover mot at materialene framskaffes lokalt. Tømmeret hogges blant annet i Kvenangen og Nordreisa av kvener. På Vannøya finner vi omkring 1800 et jektebygger lag fra Rognan, På oppdrag fra væreier Figenschou bygger de ei jekt. Samme framgangsmåte benytter væreier Giæver, Maursund. BTP har fått med at Giæverene bruker navnet «Polarstjernen» på jekt etter jekt. Det bør også nevnes at i året 1750 fantes det sagbruk i Kvenangen og Alta. Om disse jektebyggerne fra Salten var samer er for meg ukjent. Når Alta trekkes fram som et sted der samer bygde jekter er det grunn til å se nærmere på realitetene. Ved utløpet av Altaelva finner vi helt riktig et omfattende båtbyggermiljø. Sentralt i dette miljøet finner vi Niels Andersen (1696 – 1785). Andersen var innflytter fra Salten fogderi. Han var båtbygger, tømmermann, underfogd og skogfogd i den tildels fredete Altaskogen. På Isnestoften, i ytre Altafjorden, finner vi et jektebruk. Også denne slekt kan spores til Salten. Vi vet at det ble bygget båter i stort omfang ved elvemunningen. Her finner vi også en fortettet befolkning av kvener. Båtbyggeriene sto tett der fram til 1945 da alt ble brent. Nordlendingene og kvenene bygde båter. I denne sammenheng er nok kvenene blitt til samer.

Jekteleia og jektebruk i Finnmark.

Det er oppsiktsvekkende at BTP har sporet opp en eldre beskrivelse av jekteleia enn Norlandiakartet fra år 1750. BTPs beskrivelse er fra år 1720 lyder slik: « Jekternis farvand , der fører til Findmarchen, eller Fischer – Eyland fra Bergen, løber inden schiers indtil Kind, Hvorfra de tager Statz – havet 12 eller 16 mil norden for Trondhiem, der tager de en slem fiord over, som kaldes Folden, er 4 a 6 mile over, og fuld med schiere og Klipper, siden har de mestendel inden udøer god farvand, indtil de kommer til Salten, hvor de gementligen løber unden for Land de gode, dog kan de igjennem Kielsund og Giesund inden Senien og Trondsens udøer til Findmarcken, siden har de alltid det store hav langs custen til Wardøe og ligeledes til Fischer Eyland og til den hvide søe, dog er der mesten alltid paa hver 3 eller 4 mile hafner udi fiorder til at bierge sig udj».

Beskrivelsen av jekteleia viser at den er godt kjent lenge før grensoppgangen mellom Sverige og Danmark i år 1751. Videre er det verd å merke seg at ved oversikten fra Nordfarsstevnet i år 1563 oppga 15 av 111 jekteskippere som ankom Bergen å høre hjemme i Finnmark. Selv kjenner jeg til 8 jekteleier i Finnmark fra denne tiden. Det østligste finner vi på lille Ekkerøy i Varanger – i syns avstand fra Fiskerhalvøya.

Lovundvraket.

Etter initiativ fra « Interessegruppa for Lovundbåten» ble vraket gravd fram i 2016. Prosjektet ble ledet av arkeologene Stephen Wickler , Tromsø Museum og Tori Falk, Norsk Maritimt Museum. Vraket, som var av eik fra Agder regionen ble ved dendrokromologisk analyse datert til år 1457 e. Kr. Båten ble rekonstruert ved NMM. Veien videre er å rekonstruere den i full størrelse for deretter å plassere den i et dertil egnet bygg på øya. I sine tolkninger av funnet skriver arkeologene:

« Seinmiddelalderen var en gullalder for tørrfiskhandelen og formende år for den seinere jektefarten og bygdefarsbruket».

Ut fra denne formulering er det å håpe at « Interessegruppa» som trolig har god økonomi , fatter interesse for Nordlandsjekta slik den ble bygd i vår landsdel. Kunnskapen/ dokumentasjonen om dette ikoniske frakteskipet sitter i dag i privat eie hos en aldrende forskergruppe. Nordlandsjekta ble som nevnt rekonstruert på 1980 tallet. BTP har skrevet en utmerket bok om jektene fra hele landet, og han skal ha all ros for å ha sporet opp et omfattende stoff som tildels er ukjent for de fleste. Jekteregisteret i boka viser at de fleste jektene var bygd i Trøndelag og Vestlandet. For å forstå hvordan Nordlandsjektene ble bygd kommer man ikke utenom arkeologer med spesialkompetanse.

Kommentarer til denne saken