Fra sitt verksted i Misvær er Øyvind Lauvdahl blitt tegneseriekjent verden over for sin stripe «Ontography» med 130 tusen følgere på Instagram. Den opprinnelige ranværingen har også designet sko på direkten for gigamerket Converse. På Facebook er Lauvdahl en fjellets mann under tittelen «Fra dagens tur i nærområdet»; utflukter det også blir tegneseriekunst av. De som får årets utgave av «Kjære Sorgenfri» under treet har god fjelluft i møte.

Med «Kjære Sorgenfri» befester Øyvind Lauvdahl seg som en del av sterke nordlandske tegnere som har slått ut i full strek med sagn, myter og fortellinger. Lauvdahls sambygding fra Mo i Rana, John Jamtli leverer solide bidrag av krigshistorien med sin serie «Sabotør», og fra Saltdal har tegneren Bjørnar Meisler over mange år tegnet på et nasjonalt anerkjent nivå.

Det første sorgenfriverket til Øyvind Lauvdahl var lagt til Finnmarksvidda. Denne gangen kretser fokuset mot Saltfjellet, et område som fortsatt kan kalles villmark. Hovedpersonen og søringen «onkel Øyvind» søker mot rene, uberørte fjellandskap han i sin kakiuniform kan sende postkort fra. Den som går inn i dette landskapet kledd som en Livingstone engang gjorde i Afrikas indre, og med forestillingen om et folk som lever i fullstendig pakt med naturen, møter myter for fall.

Andre bind av «Kjære Sorgenfri» er en vandring hvor drømmeren om det perfekte postkort utforsker naturen fra Saltstraumen i nord til Bjøllåvatnene i sør. Resultatet er blitt en reise som stiller spørsmål om en bruk av naturen det ikke nødvendigvis finnes eksakte svar på. Startpunktet er Saltstraumen og allerede her er det mye som skurrer. For hva er det hovedpersonen kommer til i hjertet av seieventyrets rike? Jo, turister som i sin selfiejakt drar opp den store kveita, sier «smil fisken» og slipper den slukmerkede delikatesse rett ut i dypet igjen. Er det greit?

«Onkel Øyvind» synes definitivt ikke det. Og hva synes vi som bor i dette landskapet? Har vi gjort oss til narrer ved å selge de mest opplagte ribb, catch and release turer så uten skrupler at respekten for selve føden er gått tapt? Eller er alt greit så lenge noen biter på og det gir omsetning i slunkne koronakasser? Så kan det jo også være at de økende smittetallene som hovedpersonen opplever dem, blir et påskudd for enda mer jåleutstyr type «Grade Dynamo Ƶ Composte Fibre».

Med «Kjære Sorgenfri» får Øyvind Lauvdahl oss turklæravhengige til å le av oss selv. Lauvdahl ser oss med snert og presisjon, og noen tegninger er så gjennomførte at de er til å miste pusten av. Et høydepunkt i så måte er utsikten fra Solvågtind, sett gjennom lupen fra den tyske romantikken ved maleren Caspar David Friedrich. Turgåere kan poste selfier og utsiktsbilder, men når Lauvdahl fra sitt tusj og strekunivers skaper sine bilder, forstår vi betydningen over hva som er refleksjon. Lauvdahls versjoner av isfiske på Bjøllåvatnene? Smack, som det heter på tegneseriespråket.

Og da er vi inne på selve nerven til «Kjære Sorgenfri». Pandemien har skapt et enda større trykk på naturen, spesielt i selfiepanoramaer som Lofoten og Steigen. Saltfjellet er ikke i denne kategorien, men som pandemien fortsetter vil også dette området bli sårbart. Saltfjellet er med sine topper og sletter fram til nå i 2021 et eksklusivt område for entusiaster og heldige hytteeiere.

For over det store arktisk er Saltfjellet på kartet bare et lite vidjekratt hvor bygdefolk gjennom århundrer har jaktet, sanket og hatt sine spesialvann. Under tradisjonens, og vernets for mange irriterende beskyttelse har samene vært sikret sin reindrift. Alternativet er kraftutbygging og vindmøller. Og hva med oss Telegrafrutevandrere stabbende fram til dørstokken på Rusånes? Eller det årlige ultraltraløpet som nå går over fjellet? Bruker vi opp de gamle leiene og til slutt blir det som var en gammel sti bare til røtter, støv, småstein eller gjørme?

Øyvind Lauvdahl moraliserer ikke nødvendigvis over verken turgåere eller reindrift med snøscootere, sekshjulinger og helikopter. Som forteller og kunstner bevisstgjør Lauvdahl oss brukere for den skatten som Saltfjellet fortsatt er. Godtfolk, når ribba og akevitten er inntatt og julekveldsvibbene skal nytes: «Kjære Sorgenfri» garanterer kvelden.

Bok. Øyvind Lauvdahl «Kjære Sorgenfri». Über Press. Overlegne tegneserier 2021.