EUs grønne plan skal ikke bare sørge for at Europa blir klimanøytralt innen 2050. Den inneholder også tiltak som skal bevare og gjenopprette det biologiske mangfoldet – et av flere viktige grep for å hindre nye pandemier.

Tre fjerdedeler av de mest alvorlige infeksjonene hos mennesker skyldes virus som stammer fra ville dyr – såkalte zoonoser. HIV, ebola, sars og zika er sykdommer som kom fra dyr til mennesker. Koronaviruset har trolig spredd seg fra flaggermus til mennesker – direkte eller gjennom pangoliner som ble solgt på et marked i Wuhan.

Årsakene til smittespredning og pandemier er sammensatte. Den viktigste årsaken er – kanskje - at mennesker reiser stadig oftere, raskere og lengre. Det samme gjelder for en del viktige matvarer og annet biologisk materiale. Det tok ikke lang tid fra at korona ble oppdaget i Kina, til den lammet største delen av Europa og nå også USA. Virus og bakterier kjenner ingen geografiske, politiske og sosiale grenser. Det store spørsmålet er – hvordan kan vi opprettholde bevegelsesfrihet over «lave» grenser i en verden der korona og lignende pandemier er en realitet? Er mer grensekontroll, heimevernsoldater, «søringkarantene», isolasjon og nedstenging av samfunnet svaret på dette problemet? Eller ligger løsningen i mer internasjonalt samarbeid om hvordan vi kan redusere effekten av smitteoverføring, og om basal beredskap som f.eks smittevernutstyr – slik at man i en framtidig pandemi kan unngå denne – mildest talt - høyst uverdige krigen mellom nasjonene om munnbind og respiratorer? Jeg tror jeg velger den siste.

En annen viktig årsak til smittespredning er ødeleggelsen av naturmangfold. Menneskene tar plassen fra de ville dyrene når vi hugger ned skog og bygger bosetninger. De ville dyrene har ikke lenger noen steder å gjemme seg og tvinges til å leve tettere på mennesker. Det gjør at virus enklere «hopper» fra dyr over til mennesker. Klimaendringer gir i tillegg effekten av at dyr, fugler og insekter – som tidligere bare levde i Sør-Europa, nå trekker stadig lengre nordover.

I EUs grønne plan som ble lansert av den nye EU-kommisjonen i desember 2019, understreker EU viktigheten av å bevare og gjenopprette biologisk mangfold. Økosystemene sikrer mennesker mat, friskt vann og ren luft. De er viktige for å redusere omfanget av naturkatastrofer og sykdommer.

EUs grønne plan omfatter tiltak for biologisk mangfold som blant annet skal løfte frem grøntområder i byer, jakte på nye proteinkilder fra havet og beskytte skog. Sistnevnte omfatter en egen skogstrategi som skal hindre avskoging og plante nye skoger i Europa. Dette anses som helt nødvendige tiltak for å hindre tap av biologisk mangfold. I tillegg er frodige skoger et viktig punkt for å oppnå EUs mål om klimanøytralitet.

EUs arbeid med å bevare biologisk mangfold stopper ikke på kontinentet. EU skal gå i front i internasjonale forhandlinger for biologisk mangfold, samt bruke sin handelspolitiske makt til å fremme importerte produkter som ikke involverer avskoging. Det har vært diskusjon i EU om Mercosur-avtalen, handelsavtalen med Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, vil føre til mer avskoging i Sør-Amerika. Derfor har EUs medlemsland ikke ratifisert den. EU arbeider nå med å utrede hvordan avtalen kan bidra til å stoppe avskoging i Sør-Amerika.