Gå til sidens hovedinnhold

Europa brenner

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En av nasjonens stoltheter og store samfunnsdebattanter, Bjørnstjerne Bjørnson, sa en gang: «Da vi gikk under til sjøs, var det forbi. Men til sjøs reiste vi oss først igjen. Vår lykke gikk ned i havet, den sto opp igjen av havet». Mon tro hva han hadde tenkt om hadde han levd til å se den unnfallenhet, den likegyldighet og den larmende taushet våre politikere utviser overfor de individene som daglig drukner i Middelhavet. Eller de individer som får beholde sin puls og skyller levende, om enn traumatisert, daglig inn på de strender vi pre-covid dro på ferie til.

Før i tida var det draugen som herjet med de sjøfarende. Nå er det Frontex, EU’s kystvakter, med den stilltiende aksepten fra europeiske folkevalgte, som på sin vakt lar mennesker dø under sitt oppsyn. Kronargumentene for å la barn, gravide, ungdommer og voksne få en våt grav er ofte å finne i de såkalte push and pull-faktorene. Kort sagt innebærer det at man tror at humanitære NGO-er, som redder liv på havet, gjør at flere risikerer livet for å komme seg til festing Europa. Dette er imidlertid en enkel forklaring på en kompleks utfordring som gjør at vi lett og ledig kan distansere oss fra situasjonen. Fokus på pull-faktoren, det som trekker dem mot en trygg havn, overgår push-faktoren, det blodbadet de ofte rømmer fra, enten det er fra Libya, Syria eller Afghanistan. Land også Norge har bidratt til å destabilisere. Slik dehumaniserer vi mennesker, ignorerer deres grunnleggende menneskerettigheter og legitimerer at vi lar dem dø i Middelhavet.

Norske posisjonspolitikere har aller nådigst gått med på å ta imot 50 individer fra helvetes forgård på de greske øyperlene. Norge bør forplikte seg til minst å ta imot det tidobbelte og ikke minst få effektuert vedtaket snarest. Det moralske forfallet vi ser hos Europas høyreside er noe vi må demme opp mot. Havets lov innebærer at man hjelper folk i havsnød. Akkurat nå er vi alle med på å forbryte oss mot menneskeheten ved å lukke øynene og folde hendene. For hver dag som går brytes barnekonvensjonen og menneskerettighetene. Nå må noe skje!

Øverland sitt berømte og mye siterte verk, «Du må ikke sove» har mange reaktualiserte poeng, som også angår oss i dag. Jeg tenkte: Nu er det noe som hender. – Vår tid er forbi – Europa brenner! Det som står i et flammehav nå er noe som vil gå inn i historiebøkene, som en kollektiv skamplett på vår samvittighet.

Nå forventer vi handling – slutt å vente, begynn å hente!

Kommentarer til denne saken