Solberg: – Brexit er et varsku for EUs ledere

OSLO  20160622.
Statsminister Erna Solberg under den halvårlige oppsummerende pressekonferansen i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien i Oslo onsdag. 
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

OSLO 20160622. Statsminister Erna Solberg under den halvårlige oppsummerende pressekonferansen i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien i Oslo onsdag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

EU-valget:Statsminister Erna Solberg (H) sier at hun er mest bekymret for de politiske konsekvensene av at Storbritannia forlater EU.

Etter folkeavstemningen torsdag er det klart at Storbritannia forlater EU.

– Britiske velgere har talt, og da blir det sånn, sier statsministeren til NRK.

– Vi må jobbe med hvordan vi skal prioritere hvordan norske interesser er best tjent med EU fremover, og spørsmålet er hvordan vi politisk finner løsninger.

Det tar litt tid før utmelding er et faktum, påpeker Solberg.

– Vårt forhold til EU ligger fast, og på kort sikt er også vårt forhold til Storbritannia avklart.

Vil forandre Europa

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre mener britenes nei til EU vil få politiske konsekvenser for hele Europa. Han mener europeiske ledere nå må ta ansvar i en usikker tid.

– Dette er en dag som vil forandre Europa. Det britiske folk har talt, og det må politikerne i Storbritannia og i EU ta innover seg, sier Støre til NTB.

Han slår fast at den britiske folkeavstemningen avdekker et dypt splittet Storbritannia.

Mye usikkerhet

– Veien videre er uklar og uviss. Det vil være mye usikkerhet i så vel politikk som i finansmarkedene i dagene som kommer. Nå er det tid for politiske ledere til å ta ansvar, sier Ap-lederen.

Han mener det er altfor tidlig å si noe om konsekvensene for Norges del.

– EU og Storbritannia må nå finne en løsning på forholdet seg imellom. EU vil neppe gå med på en avtale som kan gjøre det attraktivt for flere land å melde seg ut. I Norge bør vi avvente situasjonen, følge utviklingen nøye og ta godt vare på EØS-avtalen som har tjent oss godt i over 20 år, sier Støre.

Han mener EU-samarbeidet har fått et «grunnleggende varselsignal» om manglende tillit, noe han mener skyldes at fordelingsmekanismene fungerer for dårlig.

Fakta om britenes forhold til EU

* 1961: Storbritannia søker for første gang om medlemskap i EU-forløperen Det europeiske fellesskap (EF).

* 1963: Frankrikes president Charles de Gaulle legger ned veto mot britisk medlemskap.

* 1967: Britene søker igjen og blir møtt med et nytt fransk veto.

* 1969: Storbritannia fornyer søknaden etter at de Gaulle går av som president.

* 1973: Storbritannia blir medlem av EF.

* 1975: Storbritannias medlemskap blir bekreftet i en folkeavstemning der 67 prosent stemte ja.

* 1993: Maastricht-traktaten trer i kraft i 1993, EF omdannes til den mer omfattende Den europeiske union (EU).

* 1995: Schengen-avtalen blir etablert som et regelverk for felles grensekontroll og passfrihet i Europa. Storbritannia og Irland blir ikke med.

* 2002: Euroen blir etablert som felleseuropeisk valuta. Storbritannia står utenfor.

* 2015: Storbritannias statsminister David Cameron lover en ny folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap.

* Februar 2016: Cameron inngår en ny avtale med EU om grunnlaget for fortsatt britisk medlemskap. Avtalen henter visse rettigheter tilbake til London.

* 23. juni 2016: Storbritannia holder folkeavstemning for å avgjøre om landet skal forbli EU-medlem eller gå ut av unionen.

* 24. juni: Litt over klokka 7 norsk tid fredag blir det klart at et flertall på 52 prosent av britene har stemt for å forlate EU. (©NTB)

Artikkeltags