Gå til sidens hovedinnhold

Etterlysning: Et lite avis-mysterium fra Bodø

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Mens forsvarskampen i Sør-Norge varte i tre uker, varte den to måneder i Nord-Norge. Fordi kampene først var avgrenset til Narvik-området, senere også til søndre Nordland, kunne både den militære og den sivile mobiliseringen foregå langt mer organisert i Nord-Norge enn det var mulig sørpå. NRKs tre kringkastere i Bodø, Tromsø og Vadsø og Nord-Norges 33 aviser ble en del av den ideologiske forsvarskampen. De aller fleste mediefolk støttet av egen overbevisning de lovlige norske myndighetene og våre allierte, og en viss sensur fra myndighetene sikret at det virkelig skjedde. To aviser i Nord-Norge skilte seg ut ved at de i utgangspunktet kunne mistenkes for å motarbeide Norges forsvarskamp. Den ene, Finnmark Fremtid i Vardø med Aasmund Nygaard som redaktør, tilhørte Norges Kommunistiske Parti (NKP), og NKP stilte seg våren 1940 nøytralt i verdenskrigen og advarte mot både britisk imperialisme og tysk nazisme. Den andre, bladet Nordland i Bodø med Alfred Syverud som redaktør, hadde stått politisk nær Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling. Derfor er det et svært merkelig sammentreff at akkurat disse to avisene mangler fra arkivene fra akkurat denne perioden med forsvarskamp fra 9. april til 9. juni 1940.

Bladet Nordland kom ut i Bodø fra 1894 til 1943. Bladet har ingen forbindelse med dagens Avisa Nordland i Bodø eller andre av etterkrigstidens aviser. Våren 1940 var bladet et organ for Bondepartiet og Norges Bondelag og hadde som programerklæring øverst på første side at bladet var et «organ for bygdefolkets faglige, økonomiske og politiske organisasjoner». Helt fra 1932 hadde Alfred Syverud vært redaktør og formet bladets profil. Syverud hadde samarbeidet med Vidkun Quisling før 1933 mens de begge sto nært Bondepartiet. Arbeiderparti-avisa Nordlands Fremtid hadde på et tidspunkt kalt Syverud for en «naziredaktør». Etter de to kamp-månedene under den tyske okkupasjonen ble da også bladet Nordland redigert av Syverud et organ for Quislings parti Nasjonal Samling. Men hvilken linje fulgte Nordland mens krigen raste på Narvik-fronten og på Helgeland, og hvorfor mangler utgavene fra akkurat denne perioden fra både Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og universitetsbibliotekene?

Nå mangler likevel ikke bladet Nordland for riktig hele perioden 9. april til 9. juni 1940. Utgaven fra 10. april 1940 finnes i arkivene. Historieprofessor Steinar Aas skriver i verket om Bodøs historie at akkurat denne utgaven skapte sinne i Bodøs befolkning fordi den gjenga hele Quislings kupp-proklamasjon av 9. april 1940 inkludert et stort foto av Quisling selv. Den politiske tendensen i 10. april-utgaven var likevel ikke entydig. Bladet Nordland brukte denne dagen ordet statskupp om Quislings handling 9. april 1940, og bladet gjenga også utenriksminister Kohts proklamasjon fra 9. april. Alle utgavene fra nr. 42 til nr. 56 mangler derimot i de nevnte arkivene. Neste utgave som finnes i arkivene er nr. 57 som kom ut 4. juli 1940, altså etter at tyskerne hadde okkupert hele landet.

Jeg har som historiker vært særlig interessert i det som skjedde i Nord-Norge i perioden fra 9. april til 9. juni 1940 og blant annet skrevet masteroppgave om opinionen i Troms fylke i disse to månedene (https://munin.uit.no/handle/10037/26). Senere har jeg utvidet dette til å skrive om sivilsamfunnet i hele Nord-Norge i disse to månedene. Derfor har jeg vært på jakt etter de manglende utgavene av bladet Nordland og fant enda en helt tilfeldig i Statsarkivet i Trondheim. Det gjelder utgave nr. 43 fra 15. april 1940. Her er det ikke spor av positive holdninger til Quisling, NS eller tyskerne. Det ser man av førstesiden, og av lederartikkelen der det skrives om «den gledelige seier i Ofoten», dvs. britenes senkning av de tyske krigsskipene. Om dette skyldes at redaktør Syverud av overbevisning støttet forsvarskampen eller om han ble tvunget til å skrive slik, er uvisst, i alle fall var det som nevnt i krigstid en viss sensur fra norske myndigheter som ikke tillot tyskvennlig propaganda på dette tidspunkt. Men de andre 14 utgavene har det altså ikke vært mulig å finne.

Jeg nevnte at de to avisene i utgangspunktet kunne mistenkes for å motarbeide forsvarskampen. Men siden de aller fleste utgavene fra denne perioden mangler, vet vi ikke om det var slik. Avisa Nordland tilhørte jo Bondepartiet og ikke Quislings parti, så vi vet ikke sikkert hva redaktør Syverud sto for i denne perioden. Kanskje reagerte Syverud med harme mot den tyske invasjonen? Flere, som støttet Quisling både før 9. april 1940 og etter 9. juni 1940, kjempet mot tyskerne mens kampene pågikk på norsk jord. Den senere politiministeren og topp-nazisten Jonas Lie er kanskje den mest kjente. Eller kanskje redaktør Syverud ganske enkelt ble tvunget av norske myndigheter til å legge sine egne synspunkter til side og bare trykke det myndighetene tillot? Det hadde vært svært interessant å kunne få tak i bladet Nordland fra hele denne perioden. Det ville øke vår kunnskap om denne viktige perioden i norsk historie. Kanskje noen med familiemedlemmer som den gang tilhørte Bondepartiet (nå Senterpartiet) eller Bondelaget har tatt vare på avisene? Dersom noen skulle vite noe om de manglende avisutgavene av Nordland og Finnmark Fremtid, håper jeg de kan kontakte meg (vi-en@online.no) eller Rigmor Sjøvoll ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

Kommentarer til denne saken