[iFINNMARK] På påskeferie i familiens hus i fiskeværet Finnes på Ingøy i Måsøy kommune, ruslet Helene Wilhelmsen (42) seg en tur i fjæra nedenfor huset, som hun alltid pleier å gjøre det når hun er her.

– Det er alltid spennende å rusle i fjæra, for du vet aldri hva du finner.

Hver vår har familien storopprydding i fjæra, men nå ville hun bare rusle rundt for å se hva vinterens stormer hadde kastet på land.

Flaske med rød kork

Mens hun gikk der i fjæra, fikk hun øye på ei blank plastflaske med rød kork som lå og skvulpet i vannkanten.

– Jeg har alltid hatt en drøm om en gang å finne en flaskepost, derfor sparker jeg borti alle tomflasker jeg ser. Det er noe jeg har gjort fra jeg var lita. Denne gang, når jeg sparket borti flaska, så jeg at det faktisk lå noe inni den.

Først trodde hun nesten ikke det hun så. Kunne det være et brev? En flaskepost?

Hun skyndte seg inn i huset med den gamle brusflaska, og viste den til samboeren sin.

Fra lillebror

– Jo visst var det et brev. Men arket lå så nært inntil kantene, at det var umulig å få lirket det ut. Derfor måtte jeg sage flaska i to.

Da hun fikk løftet ut arket og satt seg til å se på det, fyltes øynene med vann.

På arket var det tegnet en panserbil og litt barnslige kruseduller. Under bilen sto det med en voksens skrift «Marius 5 år» Og nederst på arket: «Denne flaskeposten e kastet i havet på Finnes (Ingøy) 14/5-96»

 

23 år i havet

– Marius 5 år. Da det gikk opp for meg hvem som hadde sendt flaskeposten, knakk jeg sammen.

Flaskeposten var nemlig fra lillebroren Marius som for 23 år siden, da han var fem år gammel og med litt hjelp fra storebroren, hadde kastet flaska i sjøen.

Unik flaskepost endte opp i Finnmark etter reise på over 5.000 kilometer: – Jeg føler i hjertet mitt at jeg har gjort en bra jobb 

– Marius var den snilleste, mest omtenksomme, hjelpsomme og artigste lillebroren du kan tenke deg. Det går ikke en dag uten at jeg savner han. Å finne dette tegnet, dette brevet fra han, betyr mer enn noen kan ane.

For fire år siden, den 7. juli 2015, døde Marius brått.

Voldsomme oppkast

– Han hadde vært syk i flere måneder. Han holdt ikke på maten og hadde voldsomme oppkast. Hos legene fikk han bare beskjed om at det sikkert var et virus.

Men da de voldsomme oppkastende ikke ville gi seg, kjørte faren og storesøster Helene med Marius til legen i Hammerfest.

– Det skulle visst være spesialister til stede der. Men heller ikke her fant legene ut hvorfor Marius var så kvalm og kastet så voldsomt opp hele tiden. Vi ble bare sendt hjem igjen.

 

Ønsket seg hjem

Marius, som tidligere hadde jobbet som kokk ved sykehuset i Hammerfest, hadde lenge ønsket seg jobb i hjemkommunen Måsøy. Da det ble en ledig stilling ved helsesenteret i Havøysund, hadde han søkt og fikk jobben.

– Han gledet seg til jobben, men plagdes så voldsomt med de stadige oppkast-riene, at det var grusomt å se. Han hadde satt plastbøtter på alle rom, som han kunne spy i og han gikk ned minst 20 kilo i vekt.

Den 8. juli 2015 skulle Marius begynne i sin nye jobb på helsesenteret. Men da faren kom for å se til han dagen før, fant han sønnen sin død på gulvet på soverommet.

Sprukket hjerte

Obduksjonen viste at Marius sitt hjerte hadde sprukket. Av legene fikk familien forklart at det kan skje når kroppen over så lang tid utsettes for så voldsomme oppkast. Presset på hjertet hadde blitt for stort.

Familien forsøkte å gå til sak, men kom ingen vei.

– Jeg tenker på Marius og på det som skjedde, hver eneste dag. Det gjør så fryktelig vondt å ikke vite hva som egentlig feilte han og å tenke på hvorfor legene ikke gjorde mer for å finne ut av det. Jeg er veldig sint på legene, på grunn av det.

Derfor gjorde det ekstra godt å finne flaskeposten.

– Det er som om Marius vi trøste oss ved å vise: «Slapp bare av, det går bra, jeg er her hos dere.»