Gå til sidens hovedinnhold

Et varselrop om barn og unges ensomhet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pandemien har gjort at flere har vært mer alene. Nå må vi sammen stanse en enorm økning i ensomhet blant unge.

Bare halvparten av ungdommene mellom 16 og 19 år forteller at det går bra med dem akkurat nå. Ikke i noen annen aldersgruppe finner vi en tilsvarende selvrapportering om at det står dårlig til med så mange. Dette er bare ett av flere oppsiktsvekkende funn i Opinions undersøkelse som er gjennomført på vegne av Røde Kors i den nye rapporten Psykt ensom. I den samme undersøkelsen sier 8 av 10 jenter og 6 av 10 gutter at de ofte eller av og til føler seg ensomme for tiden. Dette er tall som bør få oss alle til å stoppe opp.

Prioritere oppvekst
Røde Kors er bekymret for økt ensomhet blant unge. Den nye rapporten er bare én av mange indikasjoner på at altfor mange unge mennesker sliter med vonde tanker og ensomhet. Ensomheten er ikke en utfordring som oppstod i kjølvannet av koronapandemien. Dette er en utfordring vi har registrert over tid, først og fremst gjennom de over 100.000 møtene Røde Kors-frivillige har med barn og unge i ulike aktiviteter gjennom hele året. Særlig har vi merket at ensomhet lenge har vært et dominerende tema i samtalene med barn og unge gjennom samtaletilbudet Kors på halsen.

I skoleferien har tok over 3.000 barn og unge kontakt med Røde Kors. Det er en økning på 60 prosent sammenlignet med juli i fjor.

Det er bare ett av tegnene på at koronapandemien har gjort en vanskelig situasjon verre for mange unge. Situasjonen krever at politikere i valgkampen før stortingsvalget 13. september prioriterer oppvekst, psykisk helse og gode tilbud til denne gruppen.

Løses ikke kun med vaksine
Vi erfarer at koronapandemien både har forsterket utfordringer som allerede var der, og at den har skapt nye utfordringer. Dette er ikke utfordringer som blir borte med en vaksine. Også etter at vi har lagt pandemien bak oss, må fellesskapet ta barn og unges varselrop på største alvor. I verste fall kan unges følelse av ensomhet på sikt føre til økt utenforskap og psykisk uhelse. Dette er med andre ord et problem som både rammer enkeltmennesker og hele samfunnet.

Det kan vi ikke sitte stille og se på.

Kommentarer til denne saken