Det er lite å utsette på nordmenns vilje til å hjelpe flyktningene som nå kommer til Norge fra Ukraina. Vanlige folk engasjerer seg over hele landet for å legge best mulig til rette for de som er fordrevet fra sitt hjemland på grunn av den totalt ubegripelige, og dessverre så hensynsløse og umenneskelige invasjonen Vladimir Putin leder.

Det er ikke bare folk flest som ivrer etter å hjelpe. Politikere på alle nivåer er frampå og argumenterer for betydningen av at vi i Norge viser stor solidaritet med flyktningene. Vi må gjøre alt vi kan for disse tusenvis av ukrainere som har fått livet sitt fullstendig snudd på hodet som en følge av de forferdelige krigshandlingene.

På kommunenivå er det flere politiske krefter som ser på denne flyktningkrisen som en stor mulighet til gjøre noe med et synkende innbyggertall og mangel på arbeidskraft. De ukrainske flyktningene sees på som ressurser.

Dette står jo unektelig i en ganske så sterk kontrast til hvordan flyktninger fra for eksempel Syria fikk oppleve møte med Norge og norsk håndtering av folk på flukt. Da flyktningstrømmen fra nettopp Syria var på sitt sterkeste, argumenterte sentrale politikere i Solberg-regjeringen for at vi ikke måtte behandle de innreisende så bra at de ble fristet til å søke permanent opphold her i landet.

Nå er det viktig å gjøre Norge og kommunen så lekker at ukrainerne skal bli fristet til å bli her.

Sammenligner vi vårt møte med og vår håndtering av flyktningene fra Syria med hvordan vi tar imot de ukrainske flyktningene, er det dessverre naturlig å spørre om det ligge rasisme bak.

Nå skal det sies at Ukraina-krigen føles mye nærmere. Vår store nabo i øst er selve krigshisseren her, og det er det europeiske demokratiet og vår egen sikkerhet som utfordres. Dette betyr selvsagt mye for hvordan vi engasjerer oss i akkurat denne krigen og i håndteringen av flyktningene.

Likevel: La oss fortsette å ta imot ukrainske flyktninger med den største respekt og medmenneskelighet, men la oss gjøre nøyaktig det samme med flyktninger uansett hvor de måtte komme fra.

Og la oss ikke glemme at det pågår kriger og regelrette folkemord flere andre steder i verden – folk tvinges til å flykte fra både Syria og Myanmar, for å nevne to grusomme konflikter som akkurat nå er havnet i skyggen av det som skjer i Ukraina.