På tirsdag kunne man lese samiskelev Are Markku Tjihkkom sitt debattinnlegg i AN om situasjonen i dagens samiskundervisning på videregående skole. Jeg oppfatter kronikken som et hjertesukk og en etterlysning av Sametinget til å utvide repertoaret av virkemidler for å rekruttere flere samiske språkbrukere og behovet for reell likeverdighet for samiske språk og samiske elever i videregående skole. I dette er jeg helt enig. Jeg vil takke Are Markku for at han løfter debatten om hva som er den beste måten å rekruttere elever til å velge samisk i videregående.

Sametinget bevilger i dag totalt 3 millioner i stipender til elever rundt omkring hele landet. Dette gjør vi fordi alle samiske språk er truede språk samtidig som at forskningen til Øystein Vangsnes viser at samisk-fagene i grunnopplæring opplever et stort frafall. Det er også mangel på lærere og læremidler og elevene kan ikke bruke Google for å søke etter informasjon på internett. Elever i lulesamisk og sørsamisk område har dessuten liten mulighet til å fordype seg i andre samiske fag, og de har heller ikke mulighet til å få undervisning på samisk i andre fag som historie, religion og matematikk. Elevene i området får ikke bade i språket eller følge sterke opplæringsmodeller og har for eksempel dårlig tilgang på samisk skjønnlitteratur for å jobbe med særemnet.

Slik Tjihkkom påpeker er det åpenbart at det er mangel på likestilling og likeverd for samiske språk for denne elevgruppen som ofte sitter alene med en lærer på skjerm. Spørsmålet er da hvilke insentiv elevene har for å velge samisk? For meg er det i alle fall klart at elever legger en betydelig egeninnsats for å ha samisk som fag på videregående opplæring og derfor bidrar Sametinget mer enn gjerne med et stipend som har som mål å motivere. Jeg er glad for at det er et populært stipend og at vi når ut til nesten alle elever med samisk i fagkretsen med dette stipendet.

Sametinget innser at det trengs mer innsats for å bedre situasjonen og har for eksempel fulgt situasjonen for videregående opplæring tett de siste årene – særlig i lulesamisk språkområde. Knut Hamsun joarkkaskåvllå / videregående skole mistet studietilbud og står ovenfor mulige administrative sammenslåinger med andre skoler. Det vil være en svekking av skolen og det tilbudet som skal gis der, og det har Sametinget formidlet et tydelig nei til ovenfor fylkeskommunen.

Sametingsrådet har derfor invitert alle aktørene innen lulesamisk språkopplæring inn til et utviklingsprosjekt. Det gjelder også Nordland fylkeskommune som skoleeier av Knut Hamsun. Vårt mål med det arbeidet er løfte status og skape et bedre tilbud for elever som velger opplæring i lulesamisk, og ikke minst gjøre det attraktivt for elevene. Samtidig har vi diskutert videregående opplæring i lulesamisk område med regjeringen. I den siste stortingsmeldingen om videregående opplæring fikk vi gjennomslag for at det skal ses på særlige tiltak for videregående opplæring i lulesamisk område, for eksempel økt fagtilbud, sterke språkmodeller, tettere samhandling med språkmiljøene, duodjesatsning og løfte forslag om statlige videregående skole i området.

Samtidig inviterer Sametinget hele Norge til å feire de samiske språkene under en felles språkuke, og sammen utgjør dette eksempler på initiativ som Sametinget jobber med for å løfte statusen til samiske språk i vårt samfunn. Å løfte status til våre språk er et langsiktig arbeid som ikke gir resultater over natta. De tiltakene vi igangsetter i dag vil vi ikke se resultatene av før om flere år. Vi ser derfor et behov for å også benytte oss av kortsiktige tiltak for å få elever i videregående opplæring til å velge samiske språk. Derfor har vi et språkmotiveringssstipend som gjør nettopp dette. Det stipendet kan alle som har opplæring i samisk på videregående skole søke på.

Tjihkkom har et vesentlig poeng – det beste for våre samiske språk ville være at elever og samfunnet generelt tok et bevisst valg om å bruke samiske språk. Et personlig valg tatt på bakgrunn av indre motivasjon framfor ytre påvirkning vil alltid være mest bærekraftig, men Sametinget ser at tilbudet til elever med samisk i fagkretsen ofte for dårlig. Samisk ungdom har, på lik linje med annen ungdom i samfunnet, uendelige muligheter for å forme sin nåtid og framtid. Forskning viser at samiske språk ofte taper i en slik situasjon.

Det store spørsmålet er hvordan en slik trend kan snus og hvordan vi kan få flere til å velge samisk språk. Det samiske samfunnet har et stort behov for samisklærere, helsepersonell med samisk språk- og kulturkompetanse, samiskspråklige journalister og forfattere, og samisk ungdom skal vite at de er ettertraktet på det samiske jobbmarkedet! Derfor ønsker Sametinget at en samisk karrierekonferanse skal bli et årlig arrangement, der universiteter og høgskoler skal kjempe for at samisk ungdom velger nettopp dem som studiested.

Sametinget vil fortsette å arbeide med å løfte status for samiske språk og skape en bedre videregående skole for alle elever. På vegne av sametingsrådet tar jeg Are Markku Tjihkkoms tanker om samiskundervisningen på det største alvor og jeg ønsker debatt om hvordan vi kan løse denne utfordringen velkommen. Samtidig vil jeg også sparke ballen videre til alle skoleeiere om å bli med på laget for å løfte statusen til de samiske språkene. Sametinget står klar til å styrke samisk innhold og tilbud i videregående skole, det håper jeg at fylkeskommuner som skoleeiere også gjør.