3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, i Norge kjent som Funkisdagen. Dagen markeres for å understreke funksjonshemmedes rett til å delta i alle deler av samfunnet, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt.

Ifølge FN lever rundt 15 prosent av verdens befolkning med en form for funksjonshemning. Også i de samiske samfunnene vet vi at mennesker lever med en eller annen form for funksjonshemning.

I det nordiske forskningsprosjektet «Samer med funksjonsnedsettelse» ble det vist til at situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse varierer både med oppvekstvilkår, tilknytning til samisk bakgrunn, kjønn, type funksjonsnedsettelse, alder og bosted. Samtidig er det innenfor det norske velferdsapparatet fremdeles et stort behov for større kunnskap om samisk kultur, språk og identitet, og større bevissthet om hva dette innebærer.

Sametinget er opptatt av at funksjonshemmede skal ha like muligheter til deltakelse i det samiske samfunnet. I Sábme jállu – sametingsmelding om likestilling fra 2020 satte vi for alvor de samiske funksjonshemmedes vilkår på Sametingets dagsorden. I 2022 skal vi starte utarbeidelsen av en handlingsplan som skal konkretisere hvilke tiltak Sametinget kan gjennomføre, og i det arbeidet vil aktuelle organisasjoner og enkeltpersoner bli invitert til workshops for å få innspill.

Økt samfunnsdeltakelse fra samer med funksjonsnedsettelse tror jeg vil føre til framgang og utvikling for oss alle. Funksjonshemmede må anerkjennes som fullverdige borgere av samfunnet, og samfunnets fordommer må bygges ned. Muligheten til å delta og leve selvstendig , «ieš birget», forutsetter at velferdsstatens virkemidler dekker innbyggernes behov. Også i det samiske samfunnet må vi være bevisste på å legge til rette for like muligheter.

Tidligere i uka deltok jeg i en samtale med medlemmer i Norges Handikapforbund, i som en del av Funkisuka som arrangeres i forbindelse med FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Der ble jeg presentert tall som viser at 80 % av grunnskolene ikke er tilgjengelig for elever i rullestol. Videre at 64 % av unge bevegelseshemmede bare har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsløp, mot 27 % i befolkningen ellers.

Det er svært høye og sjokkerende tall. Jeg tror vi blir et rikere og bedre samfunn dersom flere får mulighet til å fullføre utdanning og komme seg ut i arbeid. Rett og slett bidra i samfunnet og bli sett på som en ressurs. Der har vi alle et ansvar, og som sametingsråd for likestilling inviterer jeg til dialog, og håper at vi i det samiske samfunnet kan bryte noen barrierer. Vi skal løfte fram hele det samiske mangfoldet.