Gå til sidens hovedinnhold

Et rekordhøyt antall forhåndsstemmer kan faktisk påvirke valgutfallet

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tirsdag tok jeg en tur innom postbygget i Bodø og la min stemme ved stortingsvalget i en skinnende valgurne.

Jeg er ikke alene; pr nå har nær 1, 1 millioner nordmenn allerede stemt. Det er mer enn det totale antallet forhåndsstemmer for fire år siden, og fremdeles kan man forhåndsstemme i tre dager til.

I 2017 stemte litt over 36 prosent av velgerne før selve valgdagen. I år tror forskerne at andelen forhåndsstemmer kan komme over 50 prosent.

Deler av dette skyldes nok pandemien, men det er også ledd i en lengre trend; antall forhåndsstemmer har økt fra valg til valg fra tidlig 2000-tall og fram til nå.

Et høyt antall forhåndsstemmer vil neppe ha de store utslag på valgresultatet, om vi skal tro valgforskerne, men kan få andre effekter.

Den ene er at selve valgnatta kan bli svært kort, ja, vi snakker antakelig ikke om natt en gang.

Forhåndsstemmene vil mange steder være telt opp i god tid før innen valglokalene stenger. Dermed vil de inngå i prognosen som Valgdirektoratet kunngjør mandag klokken 21.00. Antakelig vil denne prognosen dermed ligge svært nær valgresultatet, så muligens vet vi alt da om vi får en ny regjering eller ikke.

En annen effekt er at partienes valgkamper etter hver vil bety mindre og mindre. Når stadig flere velgere bestemmer seg tidlig vil verken god retorikk eller dårlige nyheter i valgkampen bety like mye som før.

Det skal KrF være glade for etter avsløringen rundt partilederens stortingshybel. Mens de som plutselig gjør det bra i tv-sendte debatter kan være for sent ute.

Nå er det fremdeles slik at de fleste som forhåndsstemmer gjør det i løpet av de siste dagene før valget. Det gjør tirsdagens tall ekstra spennende.

For da hadde dobbelt så mange forhåndsstemt som på samme tidspunkt i 2017. Det kan bety at antall forhåndsstemmer faktisk ender på godt over 50 prosent.

Det kan også bety at valgdeltagelsen blir høyere enn sist, og høyere enn normalt. Det kan igjen påvirke hvilke partier som får flest stemmer.

Ikke minst kan det skje dersom økningen skjer blant unge velgere. Disse har det tidligere vært vanskelig å få til å møte opp på selve valgdagen. Økte muligheter for å stemme på forhånd kan få flere av dem til faktisk å stemme denne gang.

Den effekten så vi senest i det amerikanske presidentvalget sist høst. Der ble det satt en suveren ny rekord i antall forhåndsstemmer, noe som igjen førte til den høyeste valgdeltakelsen på bortimot 100 år.

Mye av dette skyldtes at unge velgere stemte i mye større grad enn ved valgene før.

Nå skal det sies at valgdeltagelsen i Norge de siste tiårene har ligget skyhøyt over den amerikanske, så det er ikke sikkert vi får samme utslag her, men får vi det kan det faktisk påvirke valgutfallet.

Selv om antall forhåndsstemmer ikke skulle påvirke sluttresultatet, kan det påvirke dynamikken i opptellingen. Vi så også det i USA.

Der er det i de fleste delstater forbudt å telle stemmer på forhånd. Dermed så Donald Trump lenge ut til å lede, siden et flertall av hans tilhengere stemte på selve valgdagen. Når så forhåndstemmene begynte å bli talt vippet flere delstater over mot Biden.

Det var ett av utgangspunktene for Trumps angrep på valgresultatet; han mener dette var "falske" stemmer.

Det finnes absolutt ingen dokumentasjon på det, tvert om. Forklaringen er enkel; i USA har forhåndsstemmer lenge favorisert Demokratene og enda mer denne gang ettersom Trump aktivt frarådet sine tilhengere å forhåndsstemme.

Et ekstremt høyt antall forhåndsstemmer vil neppe utfordre vårt valgs legitimitet, til det er vår politiske kultur for ulik USAs. Men det kan føre til at valgkvelden blir mye mer spennende enn valgekspertene antyder.

Tidligere forhåndsstemte gjerne folk som reiste mye i jobben og derfor var bortreist på selve valgdagen. Det gjorde at Høyre ofte gjorde det svært godt blant de som forhåndsstemte.

Dette er nå endret. Tall viser at flere i byene enn på landet forhåndsstemmer, antakelig fordi forholdene er bedre lagt til rette der. Det kan også synes som om de som er mest engasjert i en sak stemmer tidlig; de bestemmer seg gjerne for parti før mange andre.

Ifølge valgforsker Johannes Berg ved Institutt for samfunnsforskning fører det til at partier som MDG, Rødt, SV og Venstre ofte gjør det bedre blant forhåndsstemmegiverne enn blant de som stemmer på valgdagen.

Nettopp disse partiene er også blant de som står sterkest i byene, og denne doble effekten kan føre til at de overmåles i de første prognosene, og vil faller ettersom flere distriktsstemmer kommer inn.

For Senterpartiet kan effekten bli den motsatte; de har sine kjernevelgere nettopp i distriktene. Partiet har dessuten falt på nesten alle målinger gjennom valgkampen, så dersom mange av deres velgere stemte tidlig kan det jevnes ut.

Det mest er altså fremdeles uklart når det gjelder valgresultatet, slik det skal være fem dager før. Uansett føles det godt å ha gjort sin borgerplikt, og det bør så mange som mulig gjøre. Enten de gjør det på valgdagen, eller før.

Så får vi heller krangle om resultatet etterpå. De som ikke stemmer har meldt seg ut av av den debatten på forhånd.

Kommentarer til denne saken