Et ran av hovedsykehuset fra Sandnessjøen og Omegn som vil gjøre slutt på helseministerens vedtak fra 27.jan.2020. Et vedtak hvor Helse Nord RHF ble pålagt videre arbeid mot Forprosjektfase og bygging av hovedsykehuset for Helgeland. Avslutning av konspiratoriske, styrte Rana-prosesser gir spart bygging av helseinstitusjon og spart drift av helseforetaket, Helgelandssykehuset HF.

Isteden påføres kostnader for liv og helse ved livskritiske hendelser for lange reiser til kompetente faginstitusjoner i Bodø, Tromsø, Levanger og Trondheim.

Institusjoner som må kreve påkostet utvidelser for å møte behovene fra 100.000 beboere fra kyst og innland av Helgeland for de neste 50–100 år.

Tarmkreftkirurgi til hovedsykehus, eller ingen hovedsykehus

Tarmkreftkirurgi innehar en kompleks kunnskaps- og profesjonskompetanse innen kirurgi av mage-, tarmsykdommer og sirkulasjon sykdommer. Anatomisk, og faglig kirurgisk sterkt knyttet til kirurgiske spesialiteter i nyresykdommer, leversykdommer, gynekologi, endetarmssykdommer; samt traumakirurgi for pasienter i livs-kritiske situasjoner.

Hovedsykehus for 100.000 beboere

Tarmkreftkirurgi er en medisinsk fagkompetanse som er grunnelement for et hovedsykehus for 100.000 beboere på kyst og innland av Helgeland for generasjoner av helgelendinger over de neste 50–100 år. Et definert Akuttsykehus gitt, og underskrevet av helseminister Bent Høie i foretaksprotokollen 27.jan.2020.

Et Akuttsykehus som ved Nasjonal helse- og sykehusplan er gitt betegnelse Stort Akuttsykehus for opptaksområdet for mer enn 60 -80.000 innbyggere.

Et sykehus som i en spesialisthelsetjeneste vil og skal ha et annet klinisk ansvar enn et akuttsykehus i Rana, betegnet med akuttfunksjon i indremedisin og anestesilege i døgnvakt for planlagt kirurgi.

En flau seanse

Ved styremøte i Helse Nord 22. juni 2022, vedtas tarmkreftkirurgien for Helgeland plassert til et by-sykehus i Rana. Et styremøte som endrer grunnlagsdokumentet fra helseministeren om «Helgelandssykehuset 2025–struktur og lokalisering». Et styremøte som avslutter historien om vedtatt hovedsykehus sentralt for 80 % av beboerne på Helgeland, med ambulansetid innen 1 time for sykehusbehandling. Isteden plassering av kirurgisk fagtyngde til et by-sykehus i Rana for 26.000 beboere, lokalisert geografisk i utkanten av regionen Helgeland.

Avgjørelsen vil for Helgeland påtvinge pasientreiser til medisinsk fagkompetanse i Bodø, Tromsø, Levanger og Trondheim. Den helsepolitiske konsekvens for avvikende styrevedtak i Helse Nord, 22. juni 2022, bør kreve avvikling av helseforetaket, Helgelandsykehuset HF.

Per Waage`s sortering av paradokser, fra innlegg i Avisa Nordland 16.07.22.

Han gjør krav på troverdighet om samfunnsøkonomisk tap for et hovedsykehus for Helgeland lokalisert til Sandnessjøen og Omegn.

Hans framlegg av meninger, definisjoner, egentolkninger av bæreevne-analyser og «kjappe regnestykker», knyttet til byggekostnader for sykehus til Sandnessjøen og Omegn som han omtaler til nåverdier vil gi negative investeringer.

Hovedgrunnen gir han manglende inntekter pga. altfor lite pasientgrunnlag. Freyr Battery investeringer; flyplassen på Hauan; dypvannskai, og voldsom folketallsøkning i Rana forteller ved hans troverdighet hvor hovedsykehuset bør ligge.

Han regner ut at hovedsykehuset i Sandnessjøen og omegn vil tape 80 % av ferdig behandlede pasienter ved DMS i Brønnøysund, og beskriver paradokser ved svekket samhandlingsaktivitet om Sandnessjøen og Mosjøen?

Ut fra Waages sortering av troverdighet og tall mangler HSYK 50%- 70 % av nødvendig egenkapital og manglende pasientgrunnlag for hovedsykehset til Sandnessjøen sammenlignet med folketallet i Rana «om noen år».

Hva har PW forstått av St. melding. Nr. 47, (Samhandlingsreformen); om intermediæravdelinger ved DMS og vilkårene for avdelingene F, I, E.)?

Om det enda blir for få senger for et hovedsykehus på Helgeland, lokalisert til Sandnessjøen og Omegn, et sykehus hvor 80 % av beboerne på Helgeland rekker til behandling innen 1 time, nedlegges by-sykehuset i Rana.

26.000 bosatt i Rana vil rekke sykehuset på Tovåsen/ Tovensykehuset innen 1 time til behandling, samsvarende med ambulansetidene for 2,397 millioner nordmenn for å rekke fram til behandling ved sine respektive sykehus.

Ved plassering i Sandnessjøen vil denne tiden økes med ca. 15 min, noe som med god margin gir plasseringsstedet tilsvarende fordel.

Industri-ulykker

Hovedsykehus på Tovåsen vil sammen med Bodø, Tromsø og Trondheim være behandlingssteder for ulykker ved industrien i Rana, på like vilkår som industriulykker i Mosjøen, i fiskeriindustrien, i jordbruk, på oljebasen i Sandnessjøen og ved annen verksted- industri langs kysten.

Industristeder som Hydro Aluminium i Øvre Årdal, Sauda Smelteverk og industrien i Glomfjord, vil sammenlignet med Rana, ha betydelig lengre reiseavstander til behandling ved respektive sykehus i Førde, i Haugesund og ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Er fasiten og benevningen av SAMFUNNSØKONOMISK TAP OG RESSURSSLØSING riktig for et Tovensykehus?

Har bæreevneanalysen for samfunns -og næringsutvikling i Rana noe samsvar med kostnader for tapt liv og helse hos pasienter i livskritiske, for krevende ambulansereiser til lite sykehus i Rana med manglende fagkompetanse, påfølgende tidstap, før videre transport til behandlende sykehus.

Dette er tilstrekkelig

Kommunene på Helgeland har vært lovet åpen og god medvirkningsprosess for spesialisthelsetjenesten i årene framover. Konsekvensene har blitt noe annet.

En opplevelse av prosess-styring av helse–og foretaksledelse, bosatt i og i sosialt samspill med Rana- samfunnet, samhandlende med sterk politisk makt- og fellesskapsstyring innen lokal- og regionale fora, med lokal samfunns–og næringslivsinteresser, medspillende med kostnadskrevende revisjons- og rådgivningsfirmaer og meningssterke fylkespolitiske organer.

Vi trenger ikke lenger Ranas spilleregler for utøvd god og forsvarlig forvaltningsskikk. Vi har levd med deres renhet i etiske samlivsformer om «åpen, forutsigbar og etterprøvbar medvirkningsprosess».

Pasientsikkerhet

Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at vi vil få et økt behov for helse- og omsorgstjenester fram mot 2035 tilsvarende en økning på 35 prosent i antall årsverk. Samtidig ser vi at nye sykehusbygg ofte fører til redusert sengekapasitet sammenlignet med sykehusene de skal erstatte.

Disse erfaringene viser at det er et klart behov for en ny politikk for sykehusutbygging, for å sikre at det bygges sykehus i tråd med pasientenes behov.

Kapasitetsmangel svekker pasientsikkerheten. Spørsmålet om kapasitetsbehov ved sykehus er et politisk spørsmål.

Derfor er dette spørsmålet for viktig til å overlates til foretaksdirektører som ikke står ansvarlige overfor folket.