Gå til sidens hovedinnhold

Et naturlig sluttpunkt

Den blodige stormingen av USAs kongress er et naturlig sluttpunkt for Donald Trumps presidentperiode.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Donald Trumps presidentperiode kom til et naturlig sluttpunkt onsdag kveld med den blodige stormingen av USAs kongress. USA valgte for fire år siden en president som var autoritær, mentalt forstyrret og kun opptatt av sitt eget beste. Det skyldtes primært en ekstrem frustrasjon over en utvikling som hadde gjort store deler av det amerikanske folk til tapere.

Skylden ble lagt på et politisk system som ikke hadde fungert etter hensikten på mange tiår. Kongressrepresentanter og senatorer var mer opptatt av å fylle egne lommer, enn å få til ordninger som gavnet flertallet av det amerikanske folk. Trumps løfte om å rydde opp i denne "sumpen" ga gjenlyd hos mange nok velgere til at han ble president.

Vel på plass i Washington gjorde han egentlig det motsatte av hva han lovte; han ga alligatorene og sumprottene mer makt, ikke mindre. Og han begynte øyeblikkelig arbeidet med å berike seg selv på sin nye posisjon, sammen med sin familie og andre snyltere som så personlige fordeler i å snakke Trump etter munnen og unnskylde selv hans mest ekstreme påfunn.

Blant dem var sentrale republikanske politikere som under valgkampen hadde advart sterkt mot Trump. En av dem var Lindsey Graham som sa følgende: "Nominerer vi Trump blir vi ødelagt - og vi vil ha fortjent det". Etter valget ble Graham ikke bare en av Trumps fremste støttespillere, men en pinlig spyttslikker hvis eneste oppgave syntes være å bygge opp under Trumps ego.

Grunnen er ganske enkel. Trump ble valgt som populist og anti-politiker, men styrte som en tradisjonell, republikansk president. Han ga enorme skattelettelser til de aller rikeste, reduserte sterkt statlige reguleringer - ikke minst innen miljø- og klimasektoren - og utnevnte konservative høyesterettsdommere.

Til gjengjeld for dette ikke bare aksepterte de republikanske lederne alle Trumps løgner og alle hans angrep på demokratiet, de ga dem aktiv støtte. Trumps skjøre selvbilde tåler nemlig ikke kritikk, selv ikke av en mild grad, så total underkastelse var den eneste mulige posisjonen.

Vi så ikke minst dette etter at det store flertall av det amerikanske gikk lei av Trumps vanvidd og stemte ham ut av Det hvite hus i november. Hans svar på nederlaget var rene løgner, ville konspirasjonsteorier og en serie totalt mislykkede rettssaker.

Mange sentrale republikanere hadde ryggrad nok til å ta til motmæle, ikke minst ute i delstatene. Men like mange, og mer sentrale ledere bygget opp under løgnene, og bøyde seg bakover i underkastelse i et forsøk på å sikre seg støtte fra Trumps tilhengere når han går av.

Vi så det senest i timene før terrorangrepet på Kongressen. Ledende republikanere innledet en fånyttes og stupid debatt der de framførte sine protester mot et valgresultat som for lengst er godkjent. Ved å sette ren egeninteresse over demokratiet og de interesser de er valgt til å ivareta, var de med på inspirere til de voldelige opptøyene og det som ikke kan kalles annet en et forsøk på statskupp.

Det er et trist syn. Et av verdens mest tradisjonsrike og sterke konservative partier omfavner nå en halvfascistisk bølle, ønsker å avvikle demokratiet og styre på tvers av flertallets vilje. Konservative partier var svært viktig i framveksten av både demokratiet og arbeiderbevegelsen, fordi de valgte å kjempe for den makten de allerede hadde gjennom valg, og ikke med vold og politikøller.

Derfor bør alle, også de på venstresiden, begråte det som nå skjer med republikanerne. Tyskland var et av land som ikke hadde denne type konservative parti i mellomkrigstiden, og vi vet hvordan det gikk.

Nå er USAs demokrati sterkere enn som så, dette kuppforsøket blir slått ned og Joe Biden innsatt som president 20. januar. Det som skjer er likevel en ekstrem trussel mot det amerikanske demokratiet.

Minst en tredjedel av amerikanske velgere ønsker åpenbart å skifte ut demokratiet med en autoritær leder ala Trump, uavhengig av hva den andre to tredjedelen mener. Mange i det republikanske partiet synes nå å ville bli deres parti, og jobbe for en avvikling av demokratiet i USA.

Om de vil lykkes eller ikke avhenger i stor grad av hvem som får overtaket i partiet. Svært mange republikanere føler sterk avsky over det som nå skjer, og har sagt fra om det. Vinner de, kan dette gå bra, vinner partiets maktsyke opportunister og halvfascister er både USA og i verden i store problemer.

Stormingen av kongressen er en av de mest dramatiske innenrikspolitiske hendelsene i USA etter borgerkrigen. Noen frykter at de kan være begynnelse på en ny. Det kan fort skje hvis et av landets to store partier fortsetter med å lyve for folket og innbille dem at de slåss for demokratiet, når de egentlig undergraver det.

Det republikanske partiet må snart ta et valg, og da kan det passe å minne om ordene til Nordstatenes store general - og senere president - Ulysses S. Grant da Borgerkrigen brøt ut i 1861: "Det finnes bare to partier nå, forrædere og patrioter". Bare fremtiden vil vise hva dagens republikanere velger.

Kommentarer til denne saken